|
 |
 |
 |
 |
|
 |
|
 |
|
|
 |
|
EKSPRESJONISTISK
DRAMA om det ondes problem - Bøddelen er et skrik, et varsko for å mane til kulturkamp. Lagerkvist stod på en ekspresjonistisk kunstnerisk plattform da han skrev stykket, og han ønsket å utfordre samtidens teaterpublikum og deres fascinasjon for totalitære ideologier. Det sier Elisabeth Nordli. I høst leverte hun sin nordiske hovedoppgave om skuespillet Bøddelen, og er nå spent foran premieren på Det Norske Teatret. Tredelt tekst Lagerkvists tekst er delt i tre. Første del er en scene fra en middelalderkro. Bøddelen er taust tilstede, og vanlige folk diskuterer ham, hans rolle og ondskapens problem. Diskusjonen er preget av at man befinner seg i et religiøst univers. Folk erkjenner både onde og gode krefter, det er en balanse mellom kreftene, og en forståelse for at bøddelen har en gitt rolle. Andre del la Lagerkvist til sin egen samtid, i en danserestaurant. Også her er bøddelen taust til stede. Men nå hyller folket ham for hans brutalitet og kraft. Det er nazismen og fascismen som er tematisert. Stykket avsluttes med bøddelens tale, der han sammenligner seg selv med en Kristus-skikkelse. Spørsmålet Lagerkvist dermed stiller er om det er en form for parallell mellom bøddelen og Kristus, ved at de begge representerer en sonings- og offerhandling på vegne av menneskeheten. Samtidssetting - Regissør og ensemble har flere krevende utfordringer i denne oppsetningen, framhever Nordli. - Jeg er særlig spent på hvordan regissør Sundvor har håndtert samtidsscenen. Det var et ekspresjonistisk trekk å kombinere det tidløse med det aktuelle. Sundvor har annonsert at han har løsrevet denne scenen fra 30-talls settingen. Det tror jeg er riktig å gjøre, samtidig som jeg er spent på hva han har satt inn i stedet. Nordli tror at mye av tekstgrunnlaget fortsatt kan brukes, fordi det var regissør Per Lindberg ved urpremieren på Den Nationale Scene i 1934 som særlig tok ut og forsterket den nazistiske kritikken som finnes i teksten. Det traff publikum, og oppsetningen ble en suksess. Senere ble stykket satt opp i Stockholm, Oslo og London. Sjelens skrik Lagerkvists tekst er ikke rent ekspresjonistisk, men har også tradisjonelle element av naturalistisk dialog. I denne dialogen finnes det innfelt flere separate fortellinger som blir dramatisert. - Dette var et eksperimentelt trekk i 30-årene, med filmatiske grep og flashbacks. I dag er dette et vanlig regigrep. Jeg er like fullt spent på hvordan ensemblet har tatt fatt i denne vekslingen mellom ulike fortellernivåer, sier Nordli. - Det kan være vanskelig å uttrykke den formmessige ekspresjonismen som var intendert fra forfatterns side i dag, siden sjangerkonvensjoner har gått i oppløsning og eksperimentet snarere er regelen enn unntaket på teaterscenen. Men innholdet i ekspresjonismen, forsøket på å uttrykke sjelens skrik, burde være "mat" for teaterfolk også i dag. Bøddel-figuren - Selvsagt er jeg også spent på hvordan denne oppsetningen tolker Bøddel-skikkelsen, fortsetter Nordli. - Det er åpenbart at bøddelen representerer det onde. Men samtidig hadde ikke Lagerkvist noe éndimensjonalt forhold til det onde. Det onde er også en kraft som mennesket må ta herredømme over og vende til noe positivt. Det onde er et vesenstrekk ved mennesket, slik det gode og skapermulighetene er det. For Lagerkvist var det ondes problem en del av en religiøs refleksjon. Den religiøse lengselen bidro til å temme de onde kreftene. Når Gud, i middelalderens form, er død, er det kampen for humanistiske verdier som må temme menneskets destruktive side. Det var Lagerkvists desperate budskap i 30-årene. Kvinnen Forskeren er opptatt av at kvinnens rolle mot slutten av stykket må oppfattes symbolsk. Her representerer kvinnen håpet og de positive sidene, som en Ibsensk Solveig-figur. - Det er ikke en kvinne som det er naturlig å identifisere seg med i dag, og jeg oppfatter hennes symbolske rolle som et utslag av det ekspresjonistiske formspråket der noe av poenget nettopp var å forenkle og stilisere. Nordli gleder seg til å se forestillingen, og gir Det Norske Teatret honnør for å ha tatt utfordringen med å sette det opp ved hjelp av en ung og uredd regissør. - Det må være lov å ha forventninger til denne oppsetningen, sier hun.
Teaternett formidler nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Hjelp oss å være oppdatert! Skjer det noe der du er - send oss et tips! Vår epostadresse: teaternett@teaternett.no |
| Ansvarlig redaktør av Teaternett er
Stein Kippersund, Torstadvegen 46, 2335 Stange Teaternett har org.nr. 980 247 781. E-post-adresse er teaternett@teaternett.no |