AKTUELT / Kultur og samfunn
(annonse)

Denne side publisert
18. april 2011

HOVEDSIDE
Om Teaternett
AKTUELT
Nyheter
Meldinger
I mediebildet
Pressemeldinger

Artikler

Kultur og samfunn
Arkiv
SØK


När knoppar BRISTER

Søndag er det 70 år siden. Om kvelden 23. april 1941 tok dikteren Karin Boye en overdose med sovepiller. Så gikk hun tynnkledt ut i den svenske vårnatten og noen dager etter ble hun funnet livløs på en høyde utenfor Göteborg. Stenen der hun ble funnet er i dag et minnesmerke som kan finnes på turistkart for området. Karin Boye var født 26. oktober 1900, og ble 40 år gammel. Da meldingen om Boyes dødsfall nådde Norge, skrev Haldis Moren Vesaas i sitt dikt at ”den frosne har frose i hel”. Den følsomme svenske kunstneren levde i en jerntid, og presset ble for stort.


Fem uker senere ble hennes død fulgt av et annet selvmord: Boyes tysk-jødiske kvinnelige kjæreste, 29 år gamle Margot Hanel orket heller ikke mer, og endte livet sitt 30. mai. Boye hadde truffet Margot i Berlin på en reise i Tyskland. Som jøde var Hanel svært utsatt, og Boye fikk ordnet det slik at kvinnen fikk inngått et skinnekteskap med en svensk mann for å komme til Sverige og bli statsborger der.

KarinBoye1940s.jpg (187941 bytes)
Karin Boye:. Hjalp sin jødiske kjæreste å flykte fra Nazi-Tyskland. Foto:WikiCommons ©

Våren 1941 lå nesten hele Europa under tysk okkupasjon eller dominans. Mange trodde nok også at selv England ville bukke under om ikke så lenge. Og holdningene til jøder, homofile og andre minoriteter var nok så som så i Sverige, i slagskyggen av Hitlers velde. Homoseksualitet var i broderlandet, som i Norge, forbudt på denne tiden. Forholdet mellom Boye og Hanel ble fornektet av Boyes foreldre, selv om de inkluderte datteren og trolig kjente til hennes legning.

Mest kjent er vel Karin Boye i dag for folk flest for diktet Ja visst gör det ondt fra samlingen För trädets skull (1935), her med første vers:

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.


Det siste Boye skrev før hun døde var en science fiction-roman, Kallocain, utgitt i 1940. Romanen er en ”dystopi”, en framtidsfortelling om et samfunn som er blitt et mareritt av en totalovervåket politistat, der menneskene er underordnet staten som hjul i et maskineri.

Sannhetsserum
Tittelen henspiller på et stoff som i romanen blir oppfunnet av kjemikeren Leo Kall. Mennesker som får en sprøyte med stoffet avslører sine dypeste hemmeligheter, det som de er mest redd for å avsløre, selv til sine nærmeste. Den statslojale oppfinneren, jeg-personen i boka, er entusastisk i forhold til stoffet og mener det løser statens etterforskningsoppgaver på en revolusjonerende og enkel måte. Romanen viser hvordan bruken av kallocain fører den allmektige statens kontroll inn i folks allerede sterkt innskrenkede intimsfære. Den siste rest av privatliv frarøves menneskene og erstattes med total mistenksomhet og overvåkning, også mellom ektefeller og familiemedlemmer.

Kallocain er riktignok skrevet senere enn Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden (1931), men nesten et tiår før George Orwells skrekkvisjon 1984. Trolig ble Boye påvirket av sine reiser til Tyskland og Sovjet-Unionen på 1920-og 30-tallet. Boken ble filmet i Sverige i 1981 og er visstnok hovedinspirasjonen bak den amerikanske filmen Equilibrium fra 2002.

Drift og skam
Boye regnes som den andre bølgen av modernister i den svenske litteraturen, den første inkluderer blant andre Pär Lagerkvist. Diktene hennes er preget av sjelelige konflikter og spenninger mellom pliktfølelse, drift og skam. Mange dikt inneholder bibelske referanser. I form varierer diktene fra det klassisk enkle til det surrealistiske. Boye oversatte også flere verk, som for eksempel The Waste Land av T.S. Elliot.


Kjelder:
Wikipedia
Karin Boye: Kallocain (1940)
http://www.karinboye.se

Teaternett bringer nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Vi vil også være et forum for debatt om kultur, historie og samfunn i et videre perspektiv. Ønsker du å bidra, ta kontakt. Vår epostadresse: teaternett@teaternett.no