FAGLITTERATUR / Teaterleksikon / S

(annonse)

Denne side endret
19. mai 2001

HOVEDSIDE
Om Teaternett
FAGLITTERATUR
Teaterleksikon
Bibliotek
SØK



Teaterleksikon

<< Tilbake 

  Fram >>

S

symbolismen
Retning i teatret fra slutten av 1800-tallet. I motsetning til realistene og naturalistene var ikke symbolistene fornøyd med å gjengi den ytre virkeligheten så riktig som mulig. De ville under og bak overflaten - der lå den egentlige, indre virkeligheten. Når 1800-tallet er over sluttes på en måte en sirkel i teatrets forsøk på å skape illusjon av virkelighet på scenen. Det hele begynner med renessansen og Teatro Olimpicos spede forsøk på å gjengi den ytre virkeligheten og ender med symbolistenes forsøk på trenge inn i menneskenes indre, og gjengi tankevirkeligheten.

Sentrale representanter for symbolistisk dramatikk er Mallarmé, Lugné-Poe, Maeterlink, Rostand, Claudel, Wilde og Hofmansthal.

Mallarmé ville redusere teatret ned til et minimum for å framheve teksten. Egentlig ville han ha et lite teater der forfatteren var skuespilleren som framførte sitt verk for et utvalgt publikum på 20-30 mennesker.

Symbolismen hadde også gjennomslag hos dramatikere som i utgangspunktet er forankret i realismen, som Ibsen (Rosmersholm og Fruen fra havet) og Strindberg (Et drömspel).

Litteratur:
Jon Nygaard: Teatrets historie i Europa. Del 2: Teatret fra 1750 til 1900. Det offisielle teatret. Spillerom 1992 (198ff).


<< Tilbake 

  Fram >>

 

A  B  C  D  E  F  G  H  I   J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Y  Z  Æ  Ø  Å  



Teaternett arbeider med å bygge opp en database over teaterfaglig stoff, begreper og navn under overskriften teaterleksikon. Send oss også gjerne tips! Vår adresse er: teaternett@teaternett.no