En REGIONAL TEATERHISTORIE
skrevet fra Tromsø
Med Teater utenfor folkeskikken forteller Jens
Harald Eilertsen det nordnorske teatrets historie. - Inspirasjonen til boka var at de
eksistrende teaterhistoriene tar så lite hensyn til hvor forskjellig teaterutviklingen
har vært i ulike deler av verden, sier Eilertsen til Teaternett.
- Poenget er at teatret får ulike former ut fra den
geografien, de materielle, økonomiske og sosiale forholdene det spiller seg ut i. En hver
historie skrives ut fra et ståsted, og derfor er det nødvendig med en teaterhistorie
også fra et nordnorsk ståsted. Hvis ikke blir det dominerede teaterbildet feil fordi det
mangler mangfold og nyanser, sier Eilertsen. - Olufs Den fordømte Nordlending eller
Mari Boines sang kunne ikke kommet andre steder enn herfra.
Eilertsen er i dag leder av Nordnorsk kulturråd på
åremål. Han begynte på dette prosjektet for seks år siden, da han sluttet som
informasjonssjef ved Hålogaland Teater.
To bind
Det viste seg fort at den fortellingen han ville skrive inneholdt en enorm mengde stoff.
Derfor måtte utgivelsen deles i to bind. Første bind kom ut 26. mars i år, på
50-års dagen for stiftelen av Hålogaland Teaterselskap. Med Lars Berg i spissen satte
denne organisasjonen seg et mål om fast profesjonelt teater i Nord-Norge. Kampen ble
kronet med seier 16 år senere, med Stortingsvedtak om opprettelsen av Hålogaland Teater.
Teatret åpnet i 1971 - og her slutter Eilertsen første del av sin fortelling.
Tidlig teater
Men historien begynner mye før, med det uoffisielle teatret. Derfor setter
Eilertsen første ende av tidsskalane likegodt ved istiden. Dette er en tilnærming som er
kjent bl.a. gjennom teaterforsker Jon Nygårds arbeider, der historikeren ser på
ritulaer, ulike tradisjoner og fortellinger som en del av teaterutviklingen. Ut fra dette
har Nygård lansert teorien om Storesteinen i
Bossekop i Alta som verdens første scene. Eilertsen tenker seg at det nok er andre
bosetninger i verden som har vært tidligere ute, men mener at en svært tidlig form for
urteater i Norge kan spores tilbake til Finnmark.
Kjøpstadskultur
Fra beskrivelsen av det uoffisielle teater i Nord-Norge, beveger Eilertsen seg
til en fortelling om et voksende offisielt kulturliv inklusive teater i kjøpstadene.
Denne utviklingen begynte på 1700-tallet, etter en knallhard maktkamp om det bergenske
handelsmonopol på Nordnorge. Først når dette var brutt, og man kunne etablere seg med
kjøpmannsbrev, ble det fart i tettsteds- og byutvikling. Med det fulgte musikkliv,
leseforennger og dramatiske selskap. Et særtrekk for denne landsdelen var at stedene
levde mer isolert. Mangel på faste forbindelser, et uveisomt landskap og tøffe
værforhold gjorde det slik.
Eilertsen forteller til Teaternett at han forsverget seg
på at han i løpet av prosjektet skulle spore opp en protokoll som han hadde registrert i
en kilde fra 1946, nemlig protokollen til Tromsø Dramatiske Selskab, dannet i 1832. Til
slutt fant han den, en unik kilde ved at det er en sjeldent godt bevart protokoll som
beskriver selskapets virksomhet til oppløsningen i 1853. Her finnes fullstendige
opptegnelser av forestillinger, rollebesetning, regnskapstall. En annen rik kilde har
vært reisendes beretninger om hva de har opplevd i landsdelen.
Organisasjonsliv
Grunnlaget for et møte mellom uoffisielt og et mer offisielt teater ble
lagt mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av forrige århundre, med et voksende
organisasjonsliv. Ut fra arbeiderbevegelse og ungdomsbevegelse kunne det dannes teaterlag
med stor aktivitet og bred deltakelse, som etterhvert vokste til en selvstendig
organisering. Hulda Garborg var en stor inspirasjonskilde også i Nord-Norge. Og
amatørteatermiljøene i Nord-Norge hadde sin andel i framdriften for etableringen av Det
Norske Teatret.
Turnevirksomhet og eksport
Av de mange linjer Eilersten trekker opp, er turnevirksomheten. Den første
turneen fant sted i 1869, 80 år før Riksteatret kom til. Det Norske Teatret var en
viktig turnéinstitusjon i landsdelen også lenge før Riksteatret. Men det ble også
eksportert teaterkunst fra nord. Eilertsen nevner Jonas Lie, Ole Olsen, Knut Hamsun og
Lars Hansen. Blant dem som registrerte Hamsuns eneste virkelig forsøk for teatret,
Kareno-triologien, var Konstatin Stanislavskij. Han brukte et av stykkene som
prøveforestilling i sitt Moskva Kunstnerteater i 1906, som del av utviklingen av hans
berømte skuespillermetode. Lars Hansens Ishavsfolk ble plukket opp av tyskerne
på 30-tallet. Hans kraftfulle karakterer bød på en ny type persontegning i
teatersalongen.
Slike, og mange, mange andre historier byr Eilertsen på.
Neste bind strekker seg fra 1971 til 2000. Her kommer fortellingene om bl.a. Hålogland
Teater, Nordland Teater og hvordan en del av uttrykket fra urteatret kom inn i det
offisielle teatret gjennom etableringen av Beaivvas Sahmi Teater. Den boka
kommer ut på høstparten 2005, samtidig med at Nord-Norge får sine aller første
bygninger som er spesialkonstruert for å huse teater.
Bok:
Teater utenfor folkeskikken. Nordnorsk teater fra istid til 1971. Av Jens Harald
Eilertsen.
Billedredaksjon: Ola Røe og Jens Harald Eilertsen.
351 sider
Orkana Forlag
Relatert link: Anmeldelse i Nordlys
NYHETER MELDINGER
Teaternett formidler nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Hjelp oss å være
oppdatert! Skjer det noe der du er - send oss et tips! Vår epostadresse: teaternett@teaternett.no
|
