Men i ein budsjettmessig heilskap for Noreg, der alle signal blinkar raudt og tek høgd for nye krisebylgjer i verdsøkonomien, finn AP-statsråden truleg ei viss forståing i teaterlivet for sitt andre kulturbudsjett. I alle fall mellom dei tyngre nasjonale institusjonane, som allereie tek sin store del av kaka. Hjå dei mellomstore og små aktørane stiller nokre sikkert spørsmål ved den interne fordelinga. Norsk Teaterråd har signalisert at dei er godt nøgde for amatørane sin del, så her har AP truleg truffe med si tradisjonelle folkelege innretning. Det frie og eksperimentelle feltet, med fokus på innovasjon og nyskaping, må nok framleis halde fram sin Askepott-gang.

Ramma for post 324, scenekunstfeltet, er i år på 1,717 milliard (mrd) kroner i framlegget, med ein vekst på 86 millionar. Veksten er nesten 20 millionar mindre enn i fjor, då framleggeet var på dryge 1,630 mrd med ein vekst på 106 millionar. Trenden får vi fram ved også å sjå på Trond Giske sitt siste budsjettår, for 2010, då framlegget var på 1,524 mrd. I prosent ser vekstbana slik ut: 2012: 5,3 prosent, 2011: 6,5 prosent, 2010: 10,2 prosent.

Tilbakegang for kulturfeltet
Framlegget til kulturbudsjett er på 8,85 mrd mot 8,46 mrd kroner i fjor. Det gjev ein liten vekst på 390 millionar, eller 4,6 prosent. I heilskapen utgjer kulturbudsjettet sine 8,85 mrd snaue 0,6 prosent av statsbudsjettet sine totale 1453 mrd. For dei som meiner vi må opp på den magiske eine heile prosenten for heile kulturområdet er nok dette ikkje berre stagnasjon, men tilbakegang, og kanskje ein må bu seg på sju magre år? I dette perspektivet ser det ut som om scenefeltet, i alle fall enn så lenge, held stand og blir sett. Her blir vi nok litt lurt av den særlege satsinga i år på Agder Teater: Den gjer at tala for heilskapen ser noko betre ut enn detaljane eigentleg gjev dekning for, når vi ser etter.

Operaen bikkar halvmilliarden
Den Norske Opera & Ballett tek også godt for seg av dette budsjettet, også av veksten, nesten 20 millionar. Med 508 millionar i total løyving no er rundebøya halvmilliarden passert, og gradvis går også denne sentrale institusjonen inn i normal driftsmodus. Framleis tek Operaen nesten ein tredjedel av scenekunstbudsjettet, andelen ligg på 29,6 prosent. Veksten til Operaen i år er på fire prosent (mot dryge 10 prosent i fjor), altså noko mindre enn veksten på 5,3 for scenekunstfeltet totalt.

Andre nasjonale institusjonsteater får det sparsamt, i det som vel må kallast korrigering for inflasjon. Endå meir nøkternt enn for Operaen blir det for Nationaltheatret: 166 millionar mot 161 i fjor, 3,1 prosent vekst. Teatersjef Erik Ulfsby og Det Norske Teatret får eit tidsrett klapp på skuldra for prosjektet Det Multi Norske og framstår som ein audmjuk vinnar mellom dei store: 149 millionar mot 142 i fjor, ein vekst på 4,9 prosent. Den Nationale Scene får samme vekstandel som Nationaltheatret, 3,1 prosent, og bikkar udramatisk eit tresifra milliontal: 102,7 millionar mot 99,6 i fjor. Operaen held stillinga som dronning mellom dei fire gratiene, og får i 2012 over 91 millionar meir enn dei andre tre til saman.

Agder rykker opp, Rogaland sug på labben
Det er framleis langt opp til dei fire store, men Agder Teater får i alle fall den største påplussinga i år: Ein auke på ti millionar frå 25 millionar i fjor til 35 millionar i år utgjer 40 prosent! Men så skal det også dekke driftsutgifter og ny kunstnarleg satsing i samband med at det nye Kilden Teater- og konserthus skal bli ein felles arena for Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Kanskje også kulturministeren vonar på at kultursatsinga skal gi større vilje til samanslåing mellom dei to tvillingfylka?

Stillstand for det frie feltet?
I Molde flyttar Teatret Vårt inn i nytt jazz- og teaterhus, noko som gjev ein ekstraskilling. Teater Innlandet får også eit signal om at det nye Kulturhuset i Hamar er positivt og vil bli fylgd opp med framtidige løyvingar. 3 millionar vert også sett av til oppstart av ein skodespelar- og dansarallianse.

Litt urovekkjande i budsjettet og dei tilhøyrande rapportane er at aktiviteten i det frie scenekunstfeltet er prega av stillstand. Løyvingane har stagnert og går attende. Det er tankevekkjande at departementet og Norsk Kulturfond verkar passive på dette feltet. Særleg med den tydelege målsetjinga om at ordninga mellom anna skal "stimulere og styrke utviklingen av scenekunst utenfor de offentlige institusjonene" osv. Eller er det aktørane som er for defensive? I scenekunstbudsjettet framstår det frie feltet framleis knapt som persillepynt på smørbrødet.

NYHETER  MELDINGER

Teaternett formidler nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Hjelp oss å være oppdatert! Skjer det noe der du er - send oss et tips! Vår epostadresse:  teaternett@teaternett.no