Del saken |

2014.

20. juli
Tenk å treffe en ordentlig skuespiller.

De få gangene det kom teater til hjembyen, hadde han sneket seg av gårde. Stått utenfor når forestillingen var ferdig, for å få autografer, selv om han ikke visste hvem de var. Få være i nærheten av dem. Vaktmesteren, en venn av faren, hadde fått øye på ham en kveld og spurt om han ikke ville inn. Han kunne sitte på balkong, hvor det sjelden satt noen.

Når vi døde vågner av Ibsen ble spilt på den lille scenen i det gamle teatret i hjembyen. På turné fra teatret i Bergen. Etterpå hadde han stått utenfor sceneinngangen. En høy skjev steintrapp opp til en brun, stygg dør. Det var virkelig baksiden og hadde ingenting å gjøre med det som utspilte seg i scenelyset.

Sceneinnganger er fascinerende, synes han fremdeles. Særlig før de blir pusset opp for å bli like fine som hovedinngangen. Når de fremdeles er unnselige og nesten ikke til å oppdage. En hemmelig vei inn til eventyret. I en mørk bakgård med søppelkasser og branntrapper. Kun for de innvidde.

Han som spilte den mannlige hovedrollen, hadde kommet sist ut.
Morten Borgersen: Forestillinger. (side 20f)

24. mai
HO
litt bekymra
Men det er litt annleis
eg hadde vel
ikkje tenkt
at det skulle vere slik
Brått redd
For nokon kjem til å komme
det er så audt her
at nokon kjem til å komme
Han held berre fram med å sjå mot huset, liksom i eigne tankar
Den lange vegen hit
ikkje eit menneske var jo å sjå
langt har vi reist
og ikkje eit menneske har vi sett
berre vegen
og så står vi framfor dette huset og
intensare
tenk når det blir mørkt
Og tenk når det er uvér
når vinden
går gjennom veggane
når du høyrer havet slå
når havet er kvitt og svart
og tenk kor kaldt det blir i huset
når vinden går gjennom veggane
og tenk kor langt det er til folk
kor mørkt det er
kor stille det kjem til å vere
og tenk korleis vinden går
korleis bølgjene slår
tenk korleis det blir om hausten
i mørkret
med regnet og mørkret
Eit hav som går kvitt og svart
og berre deg og meg
her i dette huset
Og så langt frå folk
Jon Fosse: Nokon kjem til å komme. (side 12)

20. januar
Han fekk sitt litterære og nasjonale gjennombrot med det songspelet. Stykket var ein teatersensasjon, meiner Reidar Djupedal. Det var her dei blei sungne og og trykte første gongen, songar som “Her er det land, som hugar meg best”, “Du Sundagskveld”, “Dei vil alltid klaga og kyta”, “Dan tyngste Sorg og Møda”.
Ervingen handlar om odelsguten Aamund. Han har vore ute i verda, meiner sjølv han har fått forstand på ting, og no vender han attende for å gjere krav på Flåvika, finaste garden i bygda. Stykket var ifølgje kulturforskaren Jostein Gripsrud tidstypisk på fleire måtar. Det handla om overgangen frå det tradisjonsbundne jordbrukssamfunnet til det moderne samfunnet, blei skrive av ein forfattar som sjølv var ein del av denne moderniseringa, stykket blei altså til i denne overgangen, og det var skrive på eit språk som uttrykte moderniseringa.
Ervingen var ein vaudeville, eit satirisk songspel. Denne spelforma var blitt utvikla i Frankrike på 1600-talet og var no svært populær i Danmark. Då Aasen skriv stykket, hadde han sett godt over 200 teaterstykke. Ideen var hans eigen, men våren 1852 hadde han sett Emigranten og hans Datter av franske Jules Sandeau, og deifrå lånte han eitt og hitt. Historia var langt på veg den same, men songane var Aasens eigne.
“De maa aldrig indbilde Dem”, sa Henrik Ibsen til han, “at De kan regne ud på forhaand, hva der vil komme til at gjøre lykke hos det store publikum.” Songane blei raskt folkekjære, og det blei dei verande også etter at Symra-songane var komne.
Ottar Grepstad: Historia om Ivar Aasen. (side 257f)

2013.

25. april
Hos Løveid er teateret det største huset, ja, teateret er en grunnmetafor i hele hennes lyriske forfatterskap - kanskje ikke så underlig i og med at hun har levert betydelige bidrag til norsk dramatikk. Teateret som realitet og metafor innehar en særlig, nærmest opphøyet status i poesien hennes, som stedet for utprøving av normer og vedtatte sannheter, som i diktet ovenfor der det foregår en utveksling mellom det hellige og det profane, skapeseshistorien og den poetiske leken.
Steinar Opstad: Himmelretninger. Essays om dikt og diktning. (side 163f)

2012.

21. desember
Hun var nervøs den dagen hun gikk til teatret. Kostymet hadde hun pakket inn i gråpapir, pent sammenbrettet. En sekretær i stram drakt med små runde briller tok imot henne, smilte og ba henne følge med opp til systua. Der ventet herr Østli, fortalte hun, det var han som ansatte. De gikk opp de teppebelagte trappene, inn på systua. Her var det rader med symaskiner, bokser med trådsneller, den ene veggen var dekket av stoffruller, i et hjørne ble det tatt mål av en skuespiller mens han trallende varmet opp stemmen. Lyset sto inn gjennom de ovale vinduene, det luktet søtt, parfyme og teatersminke, noen av sydamene kikket bort på henne da hun kom inn, Helene sto bak et bord og målte opp et rødt fløyelsstoff, hun nikket optimistisk. Herr Østli satt bak et skrivebord. Uten å se opp, ba han henne sette seg, sekretæren trakk seg forsiktig ut av kontoret. Sonja la pakken i fanget, hun svettet i håndflatene, kjente at gråpapiret ble mykt under fingrene, klamt, herr Østli satt fordypet over en bunke papirer. Han så ung ut, yngre enn hun hadde sett for seg, det mørke håret klistret seg inntil hodet, sirlig gredd, ansiktet var smalt, nesa rett. En sigarett lå halvrøkt i et askebeger, røyken steg opp i en tett stripe.
– Så De er på jakt etter arbeid? sa han, fortsatt med blikket festet på papiret. – Hvorfor ønsker De å komme til teatret?
– Fordi det er min store drøm, sa Sonja, med klar stemme, overrasket over seg selv, det virket plutselig så enkelt, så tydelig og selvsagt.
Marianne Kaurin: Nærmere høst. (side 73f)

9. oktober
På slike morgonar på hybelen blei eg kjend med artsfrenden min Daniel Braut i Bondestudentar, Le grand Michu i franskboka og Shakespeare si Portia i The Merchant of Venice:

“The quality of mercy is not strain’d
It droppeth as the gently rain from heaven
upon the place beneath; it is twice blest;
It blesseth him that gives and him that takes.

Stundom gjekk vi rett frå skulen til teatret. Garderobedamene på Den Nationale Scene sukka overberande over desse evnerike landsungdommane i stormønstra strikkejakker som overlet blytunge skulevesker til dei for plassering attom skranken, eit løft inn frå kulda til pelskåpene og støvfrakkane, før nynorskingane kunne innta salen under stjernehimmelen i blått og gull. Så gjekk teppet opp, og vi gjekk inn i ei draumeverd der alt var mogleg.
Teateropplevingane hadde si forlenging i mi deltaking i spellaget ved HFG. For sjølv om elevane var pugghestar i eit kortare (toårig) skuleløp enn gymnasiastar flest hadde, så baud skulen på eit blømande kulturliv i fritida. Erik Svendsen, skodespelar med tversoversløyfe, vennleg diskresjon og eit “velpleid sprog” instruerte teatergruppa fram mot store premierar i “Gimle” og med turné heilt til Eikelandsosen. Kjensla attom teppet før det gjekk opp for ein forventningsfull, summande sal, den pirrande lukta av teatersminke – alt dette førde inn ein dåm av den store verda. I dette magiske mørkret var det igjen denne kjensla av: vi her inne, verda der ute – og møtet.
Ragna Ådlandsvik i Dei siste bondestudentane. (side 79)

9. august
(Fra "Draumebok", 13.7.1999). Gjekk forbi Per Jansen og ein annan skodespelar på gata. Dei var kledde diskré til forestilling, Per Jansen stod der med stirrande, stivt blikk og kjende meg ikkje att (ikkje så rart heller, eg har berre helst på han ein gong), og eg skunda meg vidare, og då skimta eg at der sat ein heil flokk skodespelarar, med Lasse Lindtner i spissen, utanfor teatret og venta på å ta imot publikum. Eg skjønte at dei skulle spele Jan Herwitz. Eg skunda meg vidare, slik at dei ikkje skulle snakke til meg, og brått var eg inne i teaterbygget, og eg tenkte eg kunne vente her litt, og så snike meg ut når forestillinga hadde begynt, men då eg så skulle prøve å finne vegen ut, kom eg berre inn i nye rom, bl.a. eit soverom med ei diger dyne, som alle var del av forestillinga, enno utan folk, men eg høyrde dei snakke i bakgrunnen. Stadig nye rom, og eg kjende at eg rota meg lenger og lenger inn i teaterbygget. Til sist såg eg ei eldre dame som såg ut som om ho jobba der, og eg spurde henne etter vegen ut. Ho smilte av meg som var ein slik tulling, og ho forklarte vegen nøye, men det høyrdest så innvikla ut at eg skjønte eg aldri ville finne vegen ut att.
Ragnar Hovland: Åleine i Alpane. (side 285-286)

8. august
Count your blessings: Det er kome pakke frå Mona. Eg åt middag med Marit og vi såg Ein midtsommarnattsdraum. Hyggeleg selskap og forestillinga var nok bra, men kjølig og austeuropeisk, vår tids teateruttrykk, der alle har maskinpistolar og damene går med slips.
Ragnar Hovland: Åleine i Alpane. (side 213).

15. juli
- Forsøk nå å forstå at så snart De hadde satt Dem ned og åpnet manuskriptet, sluttet han å lytte til Dem. Nemlig. Han var bare opptatt av å besette rollene slik at hver av veteranene fikk en rolle, og at hver og en kom til sin fulle rett... Og her kommer De med revolverskudd! Jeg har arbeidet på dette teatret i ti år, og har hørt at sist det ble løsnet skudd på vår scene var i 1901, og det gikk veldig galt. I et skuespill av ... hva var det nå han et ... en veldig kjent forfatter ... nå vel, det er ikke så nøye ... kort sagt: Her er to opphissede herrer som krangler om en arv, de fyker i tottene på hverandre, og til slutt skyter den ene med revolver, dessuten bommer han ... Under sceneprøvene hadde man en medarbeider som markerte skuddet ved å klappe i hendene, men på generalprøven skjøt man med skarpt i kulissene. Nastasia Ivanovna besvimte – hun hadde aldri i sitt liv hørt et skudd, og Ljudmila Silvestrovna fikk et hysterisk anfall. Og siden den gang har man sluttet å skyte.
Mikhail Bulgakov: En teaterroman. (side 203).

26. mai
Midt på scenen var det bare et slett gulv, men på sidene sto det kulisser som skulle forestille trær, og i bakgrunnen hang noe lerret på noen fjeler. Ute på scenen satt noen unge piker i hvite skjørt, og litt avsides satt det en meget tykk pike i hvit silkekjole på en lav trebenk med en grønnmalt busk bak. Alle sang de et eller annet. Da sangen tok slutt, gikk piken i den hvite kjolen i retning av sufflørkassen, og bort til henne kom en mann med stramtsittende silkebukser på tykke ben, med fjær i hatten og dolk i hånden, og begynte å synge og slå ut med armene.
Mannen i silketrikoten sang først alene, deretter sang hun. Så tidde begge, musikken spilte, og mannen tok henne i hånden, mens han åpenbart ventet på takten for å falle inn med sitt parti sammen med henne. Da de hadde sunget sammen en stund, begynte publikum å klappe og rope bravo, og piken og mannen som skulle forestille elskende, smilte, slo ut med armene og bukket.
Så lenge som Natasja nå hadde bodd ute på landet og med den alvorlige sinnstilstand som hun nå var i, fant hun alt dette underlig og tåpelig. Hun kunne ikke følge handlingen og var ikke engang i stand til å få tak i melodiene. Hun så bare malte kulisser og utspjåkede menn og kvinner som flyttet seg frem og tilbake i det skarpe lyset, mens de talte og sang på en affektert måte. Hun visste nok hva det skulle forestille, men alt sammen virket så falskt og unaturlig at hun rett som det var fant det bare komisk, slik at hun nesten måtte skamme seg på skuespillernes vegne. Hun så seg omkring for å se om ikke også de andre tilskuerne så flaue eller lattermilde ut, men alle sammen satt og fulgte intenst med i det som foregikk på scenen og ga uttrykk for en begeistring som Natasja fant uekte.
Leo Tolstoj: Krig og fred. Bind 2 (side 306).

5. april
- Å ikke ha fast jobb eller arbeid er en utrygghet og redsel som kan gå på selvtilliten løs. Du blir sånn «herregud, jeg er verdens dårligste skuespiller». Men det ligger en drivkraft i uforutsigbarheten, det å vite at du blir nødt til å skape deg noe sjøl hvis du ikke får fast jobb. (...) Å spille skuespill er som å løpe på tredemølle. Sakker du ned, ramler du av. Jeg ramlet veldig av på generalprøven. Mistet fokus. Da hun sto der med sitronfjes, tenkte jeg «herrejesus, nå får jeg det glatte lag». Men så smilte hun og sa: «Du har virkelig vist at det er mulig å reise kjerringa.».
Pia Tjelta til Dagbladet 5/4-2012.

10. februar
Det er nok noen av de unge som vil bli skuespillere fordi de higer etter den «fame»-greia og tror livet skal bli rosa og gøyalt. Sånn er det ikke i det hele tatt. Det å være skuespiller er nesten det motsatte. Det er drita dårlig lønn. Vi tjener dårligst av alle som jobber på Nationaltheatret. Det er veldig mye slit, forsakelse og mange skuffelser.
Kjersti Holmen til Dagbladet 10/2-2012.

2011.

1. desember
For norsk teater er det svært viktig at det finnes et vitalt teatervitenskapelig miljø. Ikke bare med tanke på rekruttering av profesjonelle på feltet – et stadig større antall dramaturger, kritikere, teatersjefer og scenekunstnere har teatervitenskapelig bakgrunn – men også med tanke på kunnskapsproduksjon. Hvor ville norsk kunst i dag vært uten kunsthistorie? Eller norsk litteratur uten litteraturvitenskap? Hvor kommer norsk teater til å stå uten teatervitenskap? Det er essensielt for norsk teater å ha en intellektuell samtalepartner som kan imøtegå den kunstneriske tradisjon og praksis vi forvalter, med historiske og teoretiske så vel som politiske og offentlige perspektiver.
Ellen Horn, leder av Norsk teaterlederforum (NTLF).

7. oktober
Fyra milliarder människor på jorden.
Och alla sover, alla drömmer.
I varje dröm trängs ansikten och kroppar -
de drömde människorna är fler än vi.
Men de tar ingen plats...
Det händer att du somnar på teatern.
Mitt under pjåasen sjunker ögonlocken.
En kort stunds dubbelexponering: scenen
där framme överflyglas av en dröm.
Sen finns det ingen scen mer, den är du.
Teatern i det ärliga djupet!
Mysteriet med den överansträngde
teaterdirektören!
De ständiga nyinstuderingarna...
Ett sovrum. Det är natt.
Den mörka himlen flyter genom rummet.
(Fra Tomas Tranströmers dikt "Drømseminarium" i diktsamlingen Det vilda torget, Bonnier 1983, s.33. Tranströmer fikk Nobelprisen i litteratur 2011.)

20. september
Valet av Rytter til å setja um Peer Gynt var soleis alt anna enn tilfellelegt. Hans Jacob Nilsen sparer ikkje på krutet i umtalen av Rytter i fyredraget i Studentersamfundet: "På same tid som han er ein av våre fremste lyrikarar, er han eit språkgeni med ein kjennskap til norsk mål i alle nyansar som vel ingen annan i landet".
At Det Norske Teatret vilde få Peer Gynt umsett til og uppført på nynorsk, vakte naturleg nok reaksjonar. Nilsen vart skulda for å driva "hærverk" og "vanhelligelse". Alt uppstyret i media gjekk hardt inn på Nilsen, som i tillegg til å vera teatersjef skulde ha regien på stykket og sjølv spela hovudrolla. Då prøvone skulde taka til, var han sjukmeld i tvo månader, og premieren måtte setjast ut  like lenge.
(Fra Klaus Johan Myrvoll: "Å lyda etter Ibsens røyst. Soga om då Peer Gynt vart norsk". I Leif Høghaug (red): Skrift og strid. Essay om Henrik Rytter. Vidarforlaget 2011, s.184).

27. mars
Da jeg med ett tidde fullstendig stille den kvelden på scenen foran publikum, som om jeg helt hadde mistet talens bruk fordi jeg hadde glemt rolleteksten min i Hedda Gabler, var jeg meg bevisst hvor uhyggelig hun lenge hadde virket på meg, og jeg skammet meg og det hjalp ikke at suffløren med nervøs stemme fremsa flere av mine replikker. Så begynte det å bre seg en skremmende mumling i den store og mørke salen i Nationaltheatret og jeg ble redd for hva som nå kunne skje. Og fremfor alt uroet det meg å tenke på Jens Øversveen, vår strenge instruktør som jeg lenge hadde ønsket å gjøre et så godt inntrykk på som mulig.
(Fra Peter Sercks bok Natten, Cappelen 2010).

13. februar
Man må tørre å stupe naken. Publikum slipper inn femten minutter før forestilling. Bak scenen hører du publikumssuset, du begynner å forberede deg. Løser litt opp ved å tulle litt, fortelle historier, prøve å kvitte seg med de nervene som eventuelt måtte være der. Så kommer inspisienten og melder «Fem minutter igjen», da man blir man mer og mer stille. Du går inn på et nivå av konsentrasjon som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forklare. Når man jobber med film er det mye som kan «jukses» til. Det handler mye om å se den rette veien til rett tid. På en scene kan det ikke jukses på plass, man må være et arbeidsjern. Man begynner alltid med hodet, så begynner man å jobbe fysisk og da legger man fra seg hodet og lar kroppen jobbe.
Fra intervju med Frank Kjosås, av Tone B. Værvågen. (Aftenposten-Oslopuls 3. februar 2011).


2010.

24. desember
Egentlig visste hun utmerket godt at hun aldri kunne bli skuespiller. Ingen av damene på scenen hadde rødt hår og fregner. De var blonde alle sammen, og bar på mystiske hemmeligheter. Men Lystad steg opp, som en luftboble under vann. Hysterisk vittige roller mikset med de store klassikerne. En av hennes spesialiteter  var steinansiktet. Den selvhøytidelige personen som overhodet ikke synes noe er morsomt, selv om folk i salen ler så de griner.
- Når jeg går ut fra teateret, har jeg tatt ut alt jeg har levd i livet. Det som er smertefullt, morsomt og grusomt. Å få lov å leve hele skalaen, er en gave.
Fra intervju med Elsa Lystad, av Ingvild Wedaa Tennfjord. (Dagbladet 24. desember 2010).

20. november
Det var i de dager da den legendariske teaterregissøren Jurij Ljubimov satte opp Mikhail Bulgakovs «Mesteren og Margarita» på det avangarde «Tagankateatret». Stykket skrev Bulgakov i 1936, men fikk ikke lov til å gi det ut før i 1968. Jurij Ljubimov dramatiserte dette stykket om det ondes kraft som slo rot i Moskva, tett opp mot psykiatriens mishandling av dissidenter på den tiden. Ved siden av meg satt en uniformert KGB-oberst som hadde tatt med niesen fra landet til det prestisjefylte teatret. Mens publikum gispet, skjønte heldigvis ikke treskalleobersten det kvidder av stykket, til alt hell for regissøren.
Hans-Wilhelm Steinfeld (NRK-Korrespondentbrev fra Moskva 20. november 2010).

12. oktober
Teatret er eit av dei finaste instrumenta vi har til å påverke det åndelege klimaet i eit land på ein effektiv og uttrykksfull måte. På det kan ein måle landets prakt eller forfall. Eit teater som frå tragedie til vaudeville er velorientert og ope for inntrykk, kan på få år omforme opplevingsevna hos eit heilt folk. Eit teater som derimot har mista evna til å lyfte og som no trampar fram på tunge føter, kan gjere ein heil nasjon råare og dysse han i søvn. Teatret er ein skole for latter og tårer, ei plattform der ein fritt kan kaste nytt lys over gamle og tvilsame moralomgrep og gje levande døme på dei evige lovene som styrer hjarte og sinn..
Federico García Lorca (Fra "Klar scene. Norsk Skuespillerforbund 100 år").

26. august
Det er jo dette som er mitt liv! Det var derfor jeg sa ja først. Det å stå på scenen er det jeg vil. For to år siden skulle jeg holde en tale på Nationaltheatret, og fikk låne Lise Fjeldstads garderobe. Gud! Der hang morgenrokken hennes og bilder, slik jeg husket fra min tid på scenen. Jeg sa til henne: "Jeg har hatt det fantastisk, men Gud, akkurat nå misunner jeg deg Lisa, for det livet du har hatt." De beste stundene du kan få i mitt yrke er på scenen, i teatret med publikum. Når møtet lykkes får jeg glede og energi. Når det skjer er det bedre enn film!
Liv Ullmann til Aftenposten.no, før turnéstart på Lang dags ferd mot natt.

5. juli
Den kvelden eg møter Natalja Koljada på ein kafé i Minsk, er det fem veker sidan ho hadde ein hyggeleg prat med Mick Jagger i Warzawa. Det er ein månad sidan ho besøkte Václav Havel på landstaden hans utanfor Praha. Og det er to veker sidan siste gongen ho vart arrestert. Spesialstyrkane avbraut kviterusslandspremieren på Edward Bond-stykket Eleven Vests med automatvåpen. Det i seg sjølv var verken uvanleg eller uventa. Det uvanlege ved nett denne razziaen var at soldatane ikkje berre arresterte skodespelarane, instruktøren og produsenten. Dei tok like godt med seg heile publkum òg. Slik er livet for det einaste uavhengige teateret i Kviterussland.
Per Anders Todal. i boka Fanden på flat mark. historier frå Kviterussland (Samlaget 2009).

6. februar
Jeg kjenner ikke en eneste brukbar skuespiller som har en lykkelig barndom. Når jeg står på scenen eller foran kameraet, kommer "hela jävla barnehemmet upp i skallen på mig". Hvis ikke, blir jeg nervøs. Da kan jeg jo byttes ut med hvem som helst. Det er min fortid som gjør meg til den jeg er - både som menneske og skuespiller.
Michael Nyqvist, til Dagbladet 6. februar 2010.

26. januar
Første akt var dårlig, riktig usselt var det, og i pausen, da vi satt ved et bord på terrassen med utsikt over havnen, snakket Geir og Linda i vei om nøyaktig hvor dårlig det hadde vært, og hvorfor. Jeg var mer sympatisk innstilt, for til tross for det lille og trange over akten, som preget både spillet og visjonene det skulle bære fram, fantes det en forventning om noe annet der, som om noe lå og ventet. Kanskje ikke i spillet, kanskje mer i kombinasjonen Bergman-Ibsen, som det til sist vel måtte komme noe ut av? Eller så var det bare teatersalens prakt som lurte meg til å tro at det måtte komme noe mer. Men det gjorde det. Alt løftet seg, høyere og høyere, intensiteten økte, og innenfor de trangt satte rammene, som til slutt bare rommet mor og sønn, oppstod en slags grenseløshet, noe vilt og hensynsløst, i det forsvant handling og rom, igjen var bare følelsen, og den var sterk, av at man satt og så rett inn i den menneskelige eksistensens kjerne, selve livssentrumet, og da befant man seg på et sted hvor det ikke lenger spilte noen rolle hva som faktisk hendte. Alt som het estetikk og smak var eliminert.
Karl Ove Knausgård, i Min Kamp, bind 2, Oktober 2009.

2009.

17. oktober
Jeg er også interessert i nyere scenekunst, og har en bredere interesse for det nyskapende som går over i performance enn det man har sett i Aftenposten tidligere. Jeg er interessert i regissører med en tydelig og personlig stemme, og synes Nationaltheatret har vært i positiv utvikling de siste årene. Jeg ønsker ikke å polarisere mellom institusjonsteatrene og det frie feltet, for det har skjedd en større utveksling av kunstneriske impulser mellom dem de siste årene. Teatret har et stort potensial når det gjelder å være en relevant og farlig kunstform.
Therese Bjørneboe, til Aftenposten 17.oktober 2009.

9. oktober
Norske teaterfolk har ingen andre idealer enn personlige fordeler ... Ikke en gang de yngste skuespillerne her har noen som helst idealer eller drømmer om et levende teater: De håper bare på å bli små-stjerner og verdensberømte i Oslo-sosieteten, på større gasje og på pensjon. Helst av alt vil de året rundt spille idiot-farser og få lov til å stå i avisen ... Hele teaterlivet her er både åndelig fysisk talt en bordell, og en dårlig bordell.
Jens Bjørneboe, i brev til leder for Odinteatret Eugenio Barba i 1962.

29. mai
Hver generasjon gjør sine mord på tradisjonen, og det gjelder ikke minst de som står bak denne forestillingen. Vi ser et nytt melodrama, en slags teatermaskin løsrevet fra den tradisjonelle realismen og den klassiske dramaturgien. Det er et melodrama som bombarderer publikum lydlig, musikalsk, tekstuelt og emosjonelt.
Knut Ove Arntzen, teateranmelder Aftenposten, om Vegar Winges og Ida Müllers Vildanden under Festspillene i Bergen.

24. april
Scenen er tom. Det franske kostymestykket er skrellet bort. Skuespillerne resiterer unyansert replikkene. Den drøye to timer lange forestillingen er forunderlig stillestående. Når Molières tragikomedie hverken er blitt farlig eller morsom, kommer heller ikke budskapet frem.
Elisabeth Rygg, teateranmelder Aftenposten, om Torshovteatrets Misantropen.

5. februar
Leave it to that perversely insightful Hedda Gabler to put her finger on what ails the new production of the play that bears her name. In the second act of this unhappy revival of Ibsen’s 1890 drama, which opened Sunday night at the American Airlines Theater, Hedda (Mary-Louise Parker) admits she possesses a talent for only one thing: “Feeling dead.” By that time no one is going to argue with her.
Ben Brantley, anmelder New York Times

2008.

29. desember
Sannheten i dramatikken er alltid like vanskelig å gripe. Man finner den aldri helt, men selve søkenen er tvangsmessig. Det er helt enkelt søkenen som utgjør drivkraften for hele foretagendet. Det er søkenen som er oppdraget. Ofte snubler man over sannheten i mørket, går rett på den eller rett og slett aner et bilde eller en form som ser ut til å stemme overens med sannheten, ofte uten å innse at man har gjort det. Men den virkelige sannheten er den at noe slikt som en eneste sannhet aldri forekommer i dramatikken. Det finns mange. Disse sannhetene utfordrer hverandre, viker unna for hverandre, gjenspeiler hverandre, ignorerer hverandre, går i rette med hverandre og er blinde for hverandre. I blant føles det som om man holder i et øyeblikks sannhet, før den glir ut av hendene på en og forsvinner. Folk spør ofte hvordan mine skuespill blir til. Det vet jeg ikke. Ikke kan jeg sammenfatte dem heller, bare si at det og det hendte. Dette sa de. Dette gjorde de.
Harold Pinter i sitt Nobelforedrag 2005

7. november
- Jeg kommer til å satse på unge, norske regissører. Det er et generasjonsskifte på gang og norsk regifag står sterkt for tiden. Det kan godt bli mer synlig på Trøndelag Teater.
Kristian Seltun til Adresseavisa

20. oktober
Befolkningens berme, som synes å ha blitt immune gjennom sin grådige villskap, stormer inn i de åpne husene og plyndrer dem for rikdommer som de utmerket vel vet at de ikke vil få noen nytte av. Da er det teatret oppstår. Teatret, det vil si den umiddelbare galskap som fører til handlinger uten mål og mening i øyeblikket.
Antonin Artaud i Det dobbelte teater

2. oktober
- Det tok nesten åtte år. Han (Jon Fosse) gikk som en bikkje rundt huset, og så gradvis fikk jeg lokket ham inn. Han fikk en veldig viktig relasjon til en av mine faste regissører, Kai Johnsen. Det skapte den nødvendige tilliten, og så oppdaget han at dette var mulig, at teatret ikke var så mye en skjøge som han egentlig fryktet.
Tom Remlov, direktør Den norske opera og ballett, til Musikk-Kultur

19. september
Keep on rockin' in the free world.
Neil Young, musiker

23. august
En ekte skuespiller er en slektning av Gud! Det vi gjør på teateret er å skape nye verdener. Hele tida. Man må skape det med hodet sitt, med kroppen sin. Det verste jeg opplever er skuespillere som kommer på scenen med kaldt hjerte. Jeg ser det på øynene deres. De er tomme. Døde. Når skuespilleren ikke tenker, ikke føler, men bare framfører replikker og illustrerer med handlinger, blir det falskt. En fullstendig meningsløs aktivitet.
Irina Malochevskaja, teaterpedagog, til Dagbladet Magasinet

6. juni
Jeg studerte drama og teater og kom da borti studiet fortellerkunst. Da oppdaget jeg at jeg hadde tradisjonen med meg uten at jeg visste det. Jeg er vokst opp med en bestefar som fortalte historier, og rektoren på skolen jeg gikk på hjemme på Hvaler elsket å fortelle fra Snorre.
Heidi Dahlsveen, forteller, til Aftenposten

22. mai
En danser jobber så fysisk hardt at man nesten kan tillate seg alt, man må ha noe å gå på. Når du er topptrent danser er du også ung og kan spise mer. Men det er klart at dansere er avhengige av kroppen og de passer godt på instrumentet sitt.
Espen Giljane, sjef for Nasjonalballetten, til Dagsavisen

2. mai
I teaterverdenen, som i det daglige liv, er det selve hudfargen til en person som er årsaken til utestengning. Når fargede skuespillere besetter roller ved det seriøse teater, er de hyret for en spesiell forestilling i kraft av sin etniske bakgrunn og er ikke en del av det faste ensemblet. Skuespilleryrket skiller seg ut fra både forfatterskap og bildende kunst ved at scenekunstnerens hudfarge er synlig i selve utøvelsen av kunsten. Teaterverdenen gjør problemet "statlig rasisme" relevant på en måte som er til å ta og føle på. Den er svært lik hverdagsrasismen - som er knyttet til hudfarge. For klassiske teaterroller er fremdeles forbeholdt hvite norske skuespillere.
Baron Kelly, skuespiller og forsker, i Aftenposten

18. april
Så de surpompar der ute, de kan halde kjeft og heller ta dykk ein Oslo-tur med ungane dykkar og gå i operaen. Kven veit, kanskje det vil vise seg at de er nokon små operasongarar de har med dykk. Det ville vere ei passande  straff.
Forfatter Ragnar Hovland, i Dag og Tid

7. april
Det bygges operaer over hele verden for tiden. Opera erobrer verden i like stor grad som McDonald's. Når operaen i Bjørvika åpner, går vi ut av det lille eksklusive selskap av europeiske land uten operahus. Nå er det bare våre EØS-partnere Liechtenstein og Island som er uten. Det var et lite flatterende selskap vi var i.
Operasjef Bjørn Simensen til Aftenposten

15. mars
Når jeg prøver på et stykke, underviser eller holder kurs, hender det at en eller annen utbryter: ”Ja, men hvordan gjør jeg det?” Da svarer jeg: ”Du skal ikke spørre hvordan, du skal spørre hvorfor. Hvis du vet hvorfor du gjør noe så vil hvordan gi seg selv!” Dette fører ofte til følgende hjertesukk: ”Jeg vet hvorfor, men hva gjør jeg?"
Bjørn Sæther i boka ”Skuespillerkunst"

5. mars
Verktøyet jeg trenger som skuespiller har jeg ennå ikke like godt under huden som de andre greinene. Jeg må jobbe mye hardere med det. Det dreier seg om følelser. Om å grave i seg selv. Om å tørre å hente ut så mye i seg selv som mulig. I tillegg ligger det masse teknikk bak, og timing.
Heidi Ruud Ellingsen (Kathy i Oslo Nye Teaters Singin' in the rain) til Musikk-Kultur

14. februar
Stubø velger unge ensembler. Han setter opp tyske stykker fulle av unge menn, og bruker yngre kvinnelige skuespillere til kvinnerollene. Det er en stor gruppe kjempegode skuespillerinner ved Nationaltheatret mellom 40 og 55 år som ikke får spille. De har ikke sjangs, og ender opp som Fuglemor i Reisen til julestjernen.
Skuespiller Mari Maurstad til Dagbladet

1. februar
Vårt kjernepublikum er kvinner mellom 40 og 60 år. Med briller. De mennene som er med i teateret, tilhører den fremskutte delen av den mannlige befolkningen; de som holder seg våken og ikke blir sittende som en sekk foran fjernsynet. Om de blir lokket eller invitert, er ikke så farlig, bare de kommer seg av gårde, og ikke sitter hjemme og vegeterer. Teater er ikke bare avkobling. Det er også tilkobling.
Teatersjef ved Den Nationale Scene, Bjarte Hjelmeland til Bergens Tidende

2007.

14. desember
Jeg har sittet i seks år i styret på Det Norske Teatret. Her har jeg funnet ut at det er artig med drift. Det har nok ryktes i skuespillermiljøene at jeg har denne litt sære interessen. Derfor kom de vel til meg.
Ny teatersjef ved Hålogaland Teater, Iren Reppen til Dagsavisen

3. juni
Jeg mener at en kunstnerisk leder ved et teater ikke må sitte for lenge i en slik stilling. I hele min tid som teatermenneske har jeg aldri vært i noen sammenheng i mer enn 8-9 år.
Tidligere teatersjef Nils Johnson ved Hålogaland Teater

15. mars
Å komme inn på Teaterhøyskolen var så stort at jeg ikke ville si det til noen. Jeg bare hvisket det til søsteren min.
Ane Dahl Torp til Oslopuls.

2006.

18. september
- Vi hopper ut i det, vi safer ikke. Vi er voksne mennesker som driver med dette. Vokser ikke fra det. Er takknemlige for at Norsk Kulturråd har gitt oss tillit i 20 år og latt oss bli gode.
Lisbeth Bodd i Verdensteatret til Aftenposten etter å ha mottatt Bessie-prisen.

26. august
Det var i starten på teaterhøyskolen, og jeg gikk bestandig med caps. Så er det en som tilkaller kelneren, peker på meg og sier: "Unnskyld meg, men han der som sitter her inne med hatt på hodet sitt..." Da kommer hovmesteren og sier til disse gutta som sitter med sigaren og konjakken at "her på Theatercaféen ser vi på det som er inni menneskene, og ikke det som er utenpå. Hvis dere har lyst til å forlate lokalet, må dere gjerne gjøre det".
Skuespiller Henrik Mestad til Dagbladet

14. juli
Vi tilgir Nora fordi hun er yndig og sjarmerende, men ikke Hedda som er utspekulert og slu.
Kirsti Buchanan Ulvestad  til oslopuls.no

20. mai
Jeg kommer visst ofte til å tenke på deg og på børnene og på huset her.
Nora i Et dukkehjem av Henrik Ibsen

14. mars
Eit teaterhus som DNS er i permanent krise, og dette heng samen med krisa ved institusjonsteatera. Dei er berarar av ein tradisjon som ikkje lenger er innlysande for eit yngre publikum.
Knut Ove Arntzen til bt.no

27. februar
...jeg ville gjerne observert ham i noen situasjoner, i de øyeblikk han ikke hadde kontroll som da han var full, eller hjemme alene med Suzannah og Sigurd, da han ikke trengte verne livet sitt mot utenforstående øyne.
Ibsen-biografen Ivo de Figueiredo intervjuet av Aftenpostens Kaja Korsvold

31. januar
Lyset trakk seg tilbake inn i natten. Stillhet. Over hodet mitt eksploderte himmelen i et kaleidoskop av nordlys og stjerner, og i de indre regioner romsterte rare, deilige kilinger, som marsjerte i gledes-opptog gjennom de varme blod-årene. Og utenpå - huden som var følelsesløs av frost. Kinnene svei i kulda, barten rimet og teaterstykket var ferdig. Jeg hadde overvært generalprøven på Sezuan av Bertolt Brecht og var sikker på at jeg hadde vært med på en av de store begivenheter i mitt liv.
Jens Harald Eilertsen, i Nordnorsk teaterhistorie fra istid til 1971

6. januar
I et ”vanlig teaterstykke”, enten det er komedie eller drama, er det uansett en historie som fortelles: Vil helten komme seg unna? Vil Nora gå? Den spenningen skyver historien framover, blir vinden du må ha i ryggen når du surfer. I Vente på Godot finnes ikke den vinden. Det finnes ingenting som driver deg videre.
Toralv Maurstad til National våren 2006 (Nationaltheatrets repertoarmagasin)

2005.

9. november
Se deg rundt i Tromsø, og du ser Ishavskatedralen og det nye teaterhuset. Ishavskatedralen er et praktbygg over gudstrua, som har hjulpet nordlendingen gjennom så mye. Hva er det andre som har hatt betydning for at det fortsatt bor folk her? Jo, fortellergleden. I teaterhuset har også den fått sitt praktbygg. Fortellergleden, gudstrua og småpoteten er grunnen til at folk bor i nord.
Arthur Arntzen, ifølge Dagsavisen ved åpningen av Hålogaland Teaters nybygg.

30. oktober
Vi er kjempefornøyde og full av forventning. Det lover veldig bra at regjeringen satser på en høyt profilert politiker. Jeg tror vi vil merke positive forandringer for kulturlivet generelt med dette skiftet, selv om det såkalte kulturløftet frem til 2014 ikke er så veldig forpliktende.
Arne Fagerholt, kunstnerisk leder i Carte Blanche til Bergens Tidende.

26. mars
Jens, hvis du gidder, skriv dine tanker om Grotowskis "Towards a Poor Theatre" og få det trykket, så jeg kan bli kvitt de 3000 eksemplarer som fyller mitt teater og tjene penger til et hus i Syd-Frankrike, du skal få et gjesteværelse i kjelleren (med flasker, en ekte fransk kjeller), mens dine kvinner skal leke i solen og inspirere en ny Matisse til en ny Livsdans.
Eugenio Barba i brev til Jens Bjørneboe, april 1969. Gjengitt i Elsa Kvammes Kjære Jens, Kjære Eugenio (Pax).

07. februar
Hva i helvete er vitsen med å lage teater hvis det ikke finnes noen hovedroller? Play Alter Native er et ensemblestykke.  Dets pedagogiske formål er å få aktørene til å forstå dette.
Finn Iunker i produksjonsnote til Play Alter Native. Finn Iunker: Tre skuespill.

14. januar
TIl alle tider har det eksistert to holdninger til teater: Å gi fok "det folk vil ha", som bare kan være varianter av hva de har sett før, eller å utfordre sin samtid. Jens Bjørneboe tilhørte definitivt siste kategori.
Elsa Kvamme i Kjære Jens, kjære Eugenio. Om Jens Bjørneboe, Eugenio Barba og opprørernes teater.

2004.

10. september
Vi er ikke opptatt av motiver, av høyere etikk. VI er kun opptatt av å få ned kriminaliteten.
Professor Brodsky i a clockwork orange, som har premiere på Studentersamfundet 26. oktober.

30. mars
Dei 600 frilansarane her i landet står for 50 prosent av oppsetjingane og har ein tredel av publikum, men dei får berre mellom tre og fire prosent av løyvingane institusjonsteatra får.
Agnete Haaland, leiar i Norsk skuespillerforbund til Dag og Tid

11. mars
Når underholdningen nesten blir forbudt, blir den desto mer populær. Det mest spennende i verden er de tingene som ansvarlige mennesker er redd for eller advarer mot.
Jon Ewo i Shakespeare-biografien Vil den virkelige William være så snill og reise seg!

9. februar
Eg er tilhengar av at kvart lite samfunn skal ha sitt spel. Dette handlar ikkje berre om kunst, men om å skapa tilhøyrsle, nettverk, medvit og stoltheit av si eiga historie. Spel dreg folk ut av stovene. Barn og vaksne får sjansen til å gjera noko saman.
Skodespelar Paul Ottar Haga til Dag og Tid

31. januar
Bjarne Brøndbo har et sterkt scenisk nærvær og en varm stemme som kommer fra hjertet (ikke fra leveren, som Åges egen), og han tekster utmerket.
Mona Levin i anmeldelse av Purpur og gull (Aftenposten)

2003.

7. januar
Jeg liker ikke stykket, men jeg så det under uheldige omstendigheter. Teppet var oppe.
Groucho Marx, amerikansk komiker

2002.

21. oktober
Skuespilleren styrke ligger ikke i stemmen, ansiktet eller intellektet, men i hans menneskelighet. Det er bare i teateret at vi kan bruke mennesket som menneske til å fortolke og formidle.
John Whiting

3. oktober
Har forresten aldri hørt om en skuespiller som er blitt senil. Har du?
Arve Opsahl, skuespiller (Aftenposten)

19. september
Etter at jeg begynte å instruere, klarte jeg ikke å slutte å kommentere meg selv. Dermed klarte jeg ikke å være skapende som skuespiller.
Bentein Baardson, teaterinstruktør
til Dagbladet

13. juni
Naturen selv styrer en levende organisme meget bedre enn den bevisste og berømmelige teaterteknik.
Konstantin Stanislavskij

21. mars
Kunsten skal øke den kollektive forstand. Kunst skal ikke gjøre oss lykkelige, men til levende mennesker.
Norsk Skuespillerforbund og Norsk Ballettforbund i debatthefte for manifest for den frie scenekunsten

18. februar
Herlig! Vi velter i horder inn og ut av Theatercaféeen arm i arm med Ari Behn, og roper i Karl Johan: "Vi er den nye konjakken!"
Ingvild Hellum om det å være frigruppe-skuespiller i Oslo

17. januar
Mange elever blokkerer deres fantasi fordi de er redde for å være uoriginale. De tror at de vet nøyaktig hva originalitet er, på samme måte som kritikere alltid er sikre på at de kan se hva som er avant-garde.
Keith Johnstone



2001.

19. desember
Helt fra de tidligste tider har ulike former for teater og undervisning i videste forstand vært knyttet sammen i vår vestlige kultur.
Liv Anne Fossbråten og Jon T. Pihlstrøm

9. november
Dramatisk virksomhet oppmuntrer originalitet og hjelper til med å oppfylle dypt personlige forventninger, og dette er viktig for utviklingen av hele personligheten.
Brian Way

18. oktober
De orientalske skuespillerne er meget verdifulle mennesker. Europeiske skuespillere bør se de klassiske, orientalske teatres skuespillere for å forstå hva det egentlig vil si å arbeide, å være forberedt, å være til for yrket.
Grotowski

20. september
Teatret giver os somme tider en fælles oplevelse af sejre og nederlag, sår og lidelser, så vi giver os selv og hinanden lov til at starte forfra.
Niels Damkjær, instruktør

6. september
Når Ibsen fikk en så sentral stilling i teatrenes repertoar, henger dette ikke sammen med hans nyskapende originalitet. Det er kanskje heller riktigere å si motsatt: Når han ble så stor, var det fordi alt allerede var der. Man trengte bare en til å sette bitene sammen.
Jon Nygaard, teaterforsker

30. august
DEMOKRATI = en styreform der du sier hva du mener - og gjør som du får beskjed om.
G. Barr, britisk journalist

23. august
Vi var leie av å være borgerskapets narr. Vår kritikk gjorde ikke det minste inntrykk på dem, derfor bestemte vi oss for å bli proletariatets gjøglere i stedet.
Dario Fo

2. juli
Jeg så noen videoopptak fra Lilli Valentin forleden og ble veldig rørt over meg sjøl. Det var så bra at jeg begynte å grine.
Anne Marit Jacobsen, skuespiller (Dagbladet)

25. juni
Det er en myte at teaterfolk og spesielt skuespillere er så vanskelige og fæle å hanskes med for en teaterledelse.
Ingjerd Egeberg, skuespiller og teatersjef (Hamar Arbeiderblad)

11. juni
Skuespillere har en evne til å skape mye drama og stor ståhei for ingenting. Det har jeg ikke så veldig sansen for.
Kate Hudson, skuespiller (Nettavisen)

19. mai
Vilje og godt humør! Har du det greier du alt!
Arve Opsahl, skuespiller (Aftenposten)

30. april
Jeg bruker teatret til å fremme visse kulturelle synspunkter som jo også er politiske. Og jeg prøver å gjøre det med all den profesjonalitet jeg kan oppdrive.
Dario Fo

2. april
Norske teatersjefer burde forbys å sette opp Egner og Lindgren i ti år.
Lars Vik, skuespiller

4. mars
Det verste ved dere nordmenn er å ha dere på fest. Dere blir så lenge!
Ghita Nørby, skuespiller (Hamar Arbeiderblad)

18. februar
Att skriva en teaterpjäs i Sverige är som att sitta och skriva brev på en öde ö varifrån ingen postbåt går.
Bo Widerberg, dramatiker

29. januar
Uansett hvem man er eller hvor man er i livet, så er man i en slags rolle som man enten har laget selv eller andre har skapt for en. Men bak alt det så er vi jo mennesker alle sammen.
Märtha Louise, prinsesse (Elle)

16. januar
Hva er ditt råd til unge skuespillere?
- Bli ikke kjent! Bli bra, men ikke berømt. Lev et rikt liv utenfor teatret.
Lars Norén
i samtale med Dagbladets Eirk A Alver

2. januar
Jeg har forlatt bransjen av horer og slaktere for godt, og føler at det er en fjern slektning av meg som har jobbet i filmbransjen.
Ingmar Bergman, teaterregissør

2000.

11. desember
Den som trer innenfor Thalias porter, må la atskillig fornuft fare.
Nils Johan Ringdal, historiker

6. desember
Når det gjelder teater og film, kan De gjerne skrive at jeg er en hater av Marilyn Monroe-typene. Jeg har aldri forstått at «melkeforsyningen»s kapasitet skal ha noe med ånd og intelligens å gjøre.
Jack Fjeldstad, skuespiller (Dagbladet)

21. november
En teateranmelders eneste oppgave er at slagte.
Claus Beck-Nielsen, dansk skuespiller og anmelder

13. november
Jeg tror teateret blir anerledes av at vi er tjue år yngre enn de fleste teatersjefer, uten at jeg har gjort det til en bevisst strategi.
Eirik Stubø, teatersjef (Dagsavisen)

6. november
Standarden på skuespillere og regissører er veldig bra, de får terningkast fire eller fem. Oppsetningene svinger fra terningkast én til seks. Norsk teater er sterke på det formmessige, svake på innholdet. Samtidsengasjementet får terningkast én.
Hans Rossiné, teaterkritiker i Dagbladet

16. oktober
Det var storartet, fremragende!
Odd Nerdrum om fremførelsen av sitt eget stykke "Kuratoriet".  (Dagbladet)

18. september
- Rent bortsett fra at jeg stortrives med dette livet, så er alt annet bedre enn å være teatersjef. Noen ganger pleier jeg å si: Teatersjef - det kan jeg ikke huske å ha vært. Det må ha vært et grotesk intermezzo.
Stein Winge, tidligere teatersjef ved Nationaltheatret (VG)

12. september
- Jeg synes det er trist at Nationaltheatret ga en så ubetydelig fyr som Nils Johan Ringdal i oppdrag å skrive Nationaltheatrets historie. Dette er utvilsomt Ellen Horns store misgrep. I mine øyne er Ringdal bare en pygmé-historiker.
Stein Winge, tidligere teatersjef ved Nationaltheatret (VG)

19. juni
Vi kan komme til å merke at det blir tøft å bygge opera til 1,8 milliarder kroner. Kvalitet og pris avhenger av hverandre. Det er som når du skal kjøpe kjøkken. Du kan gå på Ikea eller få det designet.
Leif Terje Løddesøl, formann i operajuryen (Dagens Næringsliv)

13. juni
Revyen er livets salt og bryter de gjengse lover. Den morer seg over alt man egentlig burde ergre seg over.
Den store revyboka, fritt etter Heljar Mjøen

5. juni
De er så pene, kulturhusene rundtomkring at det halve kunne vært nok. Vi er flinke til å bygge hus, men så lite flinke til å ta vare på kulturen.
Anneke von der Lippe, skuespiller (Bergens Tidende)

29. mai
Folk blir utrolig skuffet, de tror det snurrer rundt med Shakespeare-sitater i hodet mitt hele tiden.
Kenneth Branagh, skuespiller (Nettavisen)

22. mai
Når jeg jobber med et lystspill, med vår i lufta og masse tull og tøys, merker jeg at jeg blir påvirket av prøveperioden. For et deilig sted å være, tenker jeg. Min rollefigur Ester har så små problemer å forholde seg til. Mange ganger på teatret må du hente opp fæle og grusomme ting inni deg.
Gisken Armand, skuespiller (Dagbladet)

15. mai
Jeg er blitt fortalt at man blir ødelagt av å spille såpe, men alt handler jo om å bryte grenser og ha tunga rett i munnen - det er mange om beinet i dette gamet her.
Stine Varvin, skuespiller (Dagbladet)

8. mai
Jeg ville aldri gått på en restaurant som hadde et portrett av meg på veggen.
Harvey Keitel, skuespiller (Dagbladet)

2. mai
Min gode herre, vil du se til at det blir sørget godt for skuespillerne? Hører du det, ta deg godt av dem, for de er sammendraget og den korte historien om vår tid.
William Shakespeare

25. april
En god latter forlenger livet.
Ukjent

10. april
Spill enkelt, ikke teatralsk, husk alle er vanlige mennesker.
Anton Tsjekhov

3. april
For det er når vi ler, at vi avvæpner de mektige. Fra de klipper som de var, blir de små tuer, som så forsvinner helt.
Dario Fo

27. mars
Jeg er mange ganger blitt spådd en karriere som statsråd. Og nå på slutten av min periode som teatersjef kunne jeg melde meg inn i partiet.
Ellen Horn, kulturminister og skuespiller (Dagsavisen)

20. mars
Jeg håper jeg kan ta med meg Åse Klevelands stil og kvalitet, Turid Birkelands evne til å tenke nytt og utradisjonelt, Anne Enger Lahnsteins politiske gjennomføringskraft og Åslaug Hagas tempo og handlekraft.
Ellen Horn, påtroppende kulturminister (Dagsavisen)

13. mars
For en skuespiller gjelder det å overskride rampen, men likevel beholde rompa på scenen.
Dario Fo

6. mars
Jeg så deg på prøven i dag. Du var redselsfull.
Johanne Dybwad til en kvinnelig medskuespiller på Nationaltheatret

28. februar
Det er alltids fint å vite at jeg ikke er helt lost in space.
Laila Goody, skuespiller (Dagbladet)

21. februar
Jeg ønsker å bli en ung mor. Da kommer jeg nemlig til å ha min barndom og ungdomstid i friskt minne.
Kate Winslet, skuespiller (Nettavisen, Women)

14. februar
Som skuespiller er det din fordømte plikt å ta sjanser. Vi må våge å gå helt ut på kanten av stupet og hoppe - uten å bli drept.
Harvey Keitel, skuespiller (Dagbladet)

7. februar
Målet må være at folk skal kunne bruke dialekta si uansett - også på teaterscena.
Ingjerd Egeberg, teatersjef fra 2001 (Hamar Arbeiderblad)

31. januar
Du er aldri bedre enn din siste forestilling.
Ukjent

24. januar
Teater er sansernes fest, instinkternes arena og udstillingssted for følelsernes turbulens.
Niels Damkjær, instruktør

17. januar
I teatret er regissøren Gud - men uheldigvis er skuespillerne ateister.
Den store revyboka

10. januar
Jeg elsker å opptre for barn, de er ærlige de. Kjeder de seg, sier de fra.
Turid Balke, skuespiller

3. januar
Riktignok skal teater være litt horeri, men ikke bare.
Eirik Stubø, teatersjef (Dagsavisen)


1999.

20. desember
Jeg kom til erkjennelse av at jeg var lei meg sjøl som skuespiller. Jeg syntes jeg var blitt et ego-opptatt, navlebeskuende menneske. Det var ikke bra for meg.
Ingjerd Egeberg, teatersjef fra 2001 (Hamar Arbeiderblad)

13. desember
Du må få folk til å betale deg godt for å lage det teatret de vil ha, men du må betale av din egen lomme for å lage det teatret du vil ha.
Meyerhold

6. desember
Jeg begynte å se den gale som noe kjent og familiært. Dette er et fenomen jeg senere har oppdaget i full utfoldelse i det folkelige teater, hvor den gale er en fundamental skikkelse.
Dario Fo, skuespiller

29. november
Hvis revy ikke er godt teater, da er det dårlig revy.
Einar Schanke

22. november
Improvisasjonsskuespilleren må være som et menneske som beveger seg baklengs. Han ser hvor han har vært, men han bekymrer seg ikke for hva som kommer.
Keith Johnstone

15. november
All verden er en scene, hvor menn og kvinner bare er små aktører som kommer og som går. En enkelt mann må spille mange roller i sitt liv.
William Shakespeare

8. november
Drama er ikke handling. Drama er spenning - at noe kan skje.
Henry Moore

1. november
En komiker gjør morsomme ting. En god komiker gjør ting morsomme.
Buster Keaton

25. oktober
En vekst i norsk teater er helt avhengig av at noen fanger opp de unge og gir dem muligheter til å prøve seg - og ikke minst frihet til å feile - mange ganger.
Jon Nygaard, teaterforsker

18. oktober
Himmelen kan fremdeles falle i hodet på oss. Det er dette teatret i første rekke skal bære bud om.
Artaud

11. oktober
Vi hadde ikke noen tanke om å lage gruppeteater eller eksperimentelt teater. De ordene eksisterte ikke. Vi ville bare lage en forestilling, kort og godt.
Grenland Friteater: Et norsk gruppeteater

4. oktober
Det pinligste øyeblikket i barndommen var da jeg måtte lese min mors dikt på en juleavslutning. Jeg ville heller bli skuespiller. Eller verdensmester i sport.
Forfatter Klaus Hagerup til Geir Hopen Nødset (Hamar Arbeiderblad)

27. september
Livet er en skygge, som svever bort, en stakkars skuespiller, som for en stund gjør støy og sprell på scenen og deretter er glemt.
William Shakespeare

20. september
Diplomat: en person som kan be deg dra til helvete på en slik måte at du virkelig ser fram til turen.
Den store revyboka

13. september
Jeg har klatret oppover karrierestigen på feiltrinn etter feiltrinn.
Mae West, amerikansk skuespillerinne

1. september:
Det finnes to slags regissører i teatret. De som tror de er Gud, og de som er sikre på det.
Den store revyboka

NYHETER  MELDINGER

Teaternett formidler nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Hjelp oss å være oppdatert! Skjer det noe der du er - send oss et tips! Vår epostadresse:  teaternett@teaternett.no