Machiavell-koden - Prakt om makt

Ho ligg godt i handa, Damms nye praktutgåve av den berømde Fyrsten (på italiensk Il principe), skriven av florentinaren Niccolò Macchiavelli i 1513. Boka er omsett til riksmål av Jon Bingen, som har skrive føreord til utgåva.

av Stein W. Kippersund

Niccolo Machiavelli: Fyrsten.
Omsett til riksmål av Jon Bingen.
N.W.Damm & Søn AS, 2007.
ISBN 978-82-04-14146-0.
281 sider.

Bingen har også omsett det 60-sider lange essayet Machiavellis originalitet av Isaiah Berlin, som rundar av boka. Men kjerna, den omstridde teksten, er i all hovudsak den same som før. Mellom nydelege fargetrykk av renessansemåleri, glansa papir med rojalt liljemønstra vassmerke, sølvprega perm og raudgyllent silkebokmerke.

Kva skreiv så Machiavelli, denne republikanaren frå renessansen, sekretæren for timannsrådet i Firenze, tidleg på 1500-talet? Jau, mellom anna:

En ny fyrste som erobrer seg en stat, må gjøre unna alle de krenkelser akten fordrer på én gang, slik at han slipper å begå nye grusomheter for hver dag … Voldshandlingene må derfor begås alle på én gang, slik at deres beske smak ikke blir hengende for lenge igjen og naget blir for stort…

Og ei smaksprøve til:
Slik bør en fyrste ikke beskjeftige seg med annet, enn si ha annet i tankene og anse noe annet som sin geskjeft, enn krigen og dens taktikk og disiplin. Kunnskap om krig er det eneste som forventes av den som skal føre kommandoen…

Omflakkande bok
Trykkekunsten hadde så vidt runda 50 år då denne første boka i serien ”leiar-litteratur på nattbordet” vart publisert i 1513. Og få bøker har hatt ei så omflakkande reise gjennom tida som denne. Den katolske kyrkja sette etter kvart boka på svartelista over forbudte bøker.

Prøyssiske kong Fredrik den andre skreiv eit intenst motskrift mot boka, før han sjølv fylgde oppskrifta og invaderte Schlesien. Fascist-diktatoren Mussolini meinte at å lese Fyrsten var som å skylle munnen med vademecum, godt for tannhelsa, medan venstresida i Italia oppfatta boka som instruksjon i folkeleg motstand. Og avdøde Einar Førde var visstnok den norske politikaren som kjende Machiavellis tekst best. Machiavelli er kjend for kynisk maktpolitikk, og ”målet helgar middelet”, men skriv også fylgjande i Fyrsten:

For folket har et mer aktverdig mål enn stormennene. De store ønsker bestandig å undertrykke, mens folket aldri ønsker annet enn ikke å bli undertrykket.

Kvifor gjere seg så flid med å gje ut denne snart 500 år gamle teksten om alle former for meir og mindre brutale hersketeknikkar? Har makt og maktbruk same andlet no som i renessansen, etter ragnarokket med andre verdskrigen, atomvåpen, Vietnam, klasebomber, Rwanda-folkemordet, kryssar-rakettar og 11. september? Neppe. Men eit historisk dokument som dette kan kanskje fortelje noko om mennesket bak det heile. Sjølv om teknologien har forandra verda er mennesket i biologiske trekk det same som i steinalderen.

Ikkje ferdig med historia
Etter filmatiserte eventyr som Ringdrotten av Tolkien og den svenske middelalderfilmen Arn ser det heller ikkje ut som vi enno er heilt ferdig med historia. Og vesle rike Noreg, med snaue 5 millionar innbyggjarar, må kanskje i dag vakte stega sine, sjølv om ”Gud er norsk”, Jonas Gahr Støre er utanriksminister, og Bush snart står på fallreipet. For vesle, rike Firenze stod det nok meir om livet, skulle bystaten berge skinnet i eit uroleg Italia, fyllt av avstumpa leigesoldatar, vald, kidnappingar og krigsherrar.

No har vi fått praktutgåva av Fyrsten på riksmål. Bileta er først og fremst vakre portrett av staute hardbalne karar. Kanskje ei folkeleg utgåve på nynorsk, med illustrasjonar frå erfaringane nedanfrå etter maktbruk dei siste hundre åra, vil vere på sin plass? Kva seier til dømes Det Norske Samlaget? Og elles kan vi vel berre vente på at italienarane lagar Fyrsten – The Movie før fantasy-sjangeren er på hell...