AKTUELT / Kultur og samfunn
(annonse)

Denne side publisert
27. desember 2012

HOVEDSIDE
Om Teaternett
AKTUELT
Nyheter
Meldinger
I mediebildet
Pressemeldinger

Artikler

Kultur og samfunn
Arkiv
SØK


Frivillig i AUSCHWITZ

Stalins polske medløpere tok til slutt livet av ham i 1948 etter en parodisk rettssak. De kommunistiske sovjetmarionettene klarte til slutt å få has på ham som de tyske nazistene aldri fikk knekket: Mannen som frivillig lot seg internere i redslenes leir, Auschwitz, og som fikk brakt ut rapporter om grusomhetene til omverdenen. Den legendariske polske Witold Pilecki var spion i helvete.


Planen som Pilecki i 1940 la frem for den polske hjemmefronten var like opplagt som den var dristig og hasardiøs. Den polske offiseren skulle komme seg inn i Auschwitz som fange, skaffe etteretningsmateriale og organisere motstand og opprør i leiren. Fram til da visste man lite om Auschwitz, trodde det var en "vanlig" interneringsleir, eller et større fengselsområde. Ingen visste at det som var på gang var historiens største dødsmaskin, konstruert etter industrielle prinsipper.

Witold_Pilecki_1 - Crp.jpg (26909 bytes)
Livsfarlig oppdrag: Witold Pilecki var født 13. mai 1901 av polskættede foreldre ved Ladoga i den russiske delen av Karelen. Forfedrene hans ble tvangsplassert her etter den polske Januaroppstanden i 1863-1864. Under første verdenskrig kjempet han for polsk selvstendighet. Etter selvstendigheten ble han blant annet dekorert for innsats som sosialarbeider. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han mobilisert som kavalerioffiser og kjempet i harde trefninger mot de tyske invasjonsstyrkene. Sammen med sin overordnede Jan Wlodarkiewicz etablerte han den hemmelige polske hær (Tajna Armia Polska, TAP) etter den polske kapitulasjonen. Wikicommons.

Fra mars 1941 nådde Pileckis første rapporter den britiske regjeringen i London. Pilecki hadde arbeidet på forskjellige kommandoer, overlevd mishandling og lungebetennelse. Han hadde klart det  utrolige: Å etablere en undergrunnsorganisasjon i Auschwitz, Zwiazek Organizacji Wojskowej, ZOW). Nettverket forsøkte å styrke moralen blant fangene, bringe nyheter inn og ut, distribuere ekstra mat og klær. Og ikke minst skaffe etteretningsinformasjon og skape en beredskap for å ta over leiren ved et eventuelt redningsfremstøt utenfra.

Håp om luftstøtte
Forhåpningene til Pilecki og ZOW lå blant annet i alliert hjelp i form av polske fallskjermstyrker stasjonert i Storbritannia, eller våpenslipp. Pilecki og hans medarbeidere klarte å sende ut informasjon via radio om fangetransporter og antall døde. I en berømt flukt 20. juni 1942, som blant annet involverte bilen til leirkommandant Rudolf Höss, klarte fire polske fanger å flykte ut av Auschwitz med en av Pileckis rapporter. De fire ble aldri igjen fanget av nazistene, og rapporten nådde de allierte i London.


Pilecki_ausch_f.jpg (12796 bytes)
Fange nummer 4859: Pilecki ble utstyrt med falsk identitet og lot seg med vilje bli arrestert under et tysk gateraid i Warzawa 19. september 1940. Han ble sendt til Auschwitz og internert under fangenavnet "Tomasz Serafinski". Wikicommons.

Det var vanskelig for vestmaktene å tro på de ekstreme rapportene som kom ifra dødsleiren. Gestapo begynte også få snusen i hva som foregikk, sirklet inn motstandsorganisasjonen og drepte flere ZOW-medlemmer. Situasjonen ble etterhvert så krevende for Pilecki at han bestemte seg for å flykte, også med håp om personlig å ettertrykkelig overbevise hjemmefrontens ledere og omverdenen om at en redningsaksjon var mulig og tvingende nødvendig.

Ny vellykket flukt
Natten mellom 26 og 27. april 1943 lyktes Pilecki og to kamerater i å overmanne en vakt og flykte fra leiren. Tatt i betraktning det store fangeantallet var det få vellykkede fluktforsøk fra Auschwitz. Gjennom hele leirens historie flyktet i overkant 800 enkeltpersoner fra leiren, og 144 av disse ble vellykket. Pilecki kom altså ut og fikk levert en offisiell rapport på rundt hundre sider, kjent som Witolds rapport.

Rapporten inneholdt detaljer om gasskamrene, om utvelgelsesprosedyrene, og om steriliseringseksperimentene. Den hevdet at det var tre krematorier i Birkenau med kapasitet til å brenne 10 000 kropper om dagen, og at 30 000 mennesker hadde blitt drept bare på en dag.

Pilecki_photo_1947.jpg (45899 bytes)
Nytt fangefoto: 2 år etter krigen, 8. mai 1947 ble Pilecki arrestert av det polske kommunistiske hemmelige politi. Til tross for gjentatt tortur forsøkte Pilecki å holde på informasjon og beskytte andre fanger. Wikicommons.

Etter den vellykkede flukten kom Pilecki i kontakt med den polske hjemmefronten. Ledelsen her måtte erkjenne at man ikke hadde styrke nok til å gjøre opprør i leiren uten alliert hjelp. De allierte antok fortsatt at rapportene på omfanget av grusomhetene i Auschwitz var overdrevet. Pileckis rapport ble arkivert hos Office of Strategic Services i London med påskrift om at det ikke fantes holdepunkter for å tro at den var pålitelig.

Churchill avslo å støtte hjemmefronten med luftoperasjoner for å hjelpe fangene med oppstand og flukt. På sin side viste den russiske armeen senere, i 1944, heller ingen interesse for å bistå motstanden i leiren. Til tross for at russerne på dette tidspunkt var nære nok til at en aksjon hadde vært mulig.

Proces_Pileckiego_1948-2jpg.jpg (39312 bytes)
Rettsfarse: 3. mars 1948 startet rettssaken i Warzawa mot Pilecki, for medvirkning til "fremmed imperialisme". Sammen med flere andre ikke-kommunistiske motstandsfolk fra krigen blen han dømt til døden, og drept 25. mai 1948. Etter kommunismens fall i Polen ble Pilecki rehabilitert sammen med mange andre. Han ble dekorert post mortem to ganger med Polens høyeste utmerkelser i 1995 og 2006. Wikicommons.

Utenfor Auschwitz fortsatte Pilecki sitt motstandsarbeid og deltok i forberedelsene og gjennomføringen til det som senere skulle bli kjent som Warzawa-oppstanden. Han ble igjen tatt til  fange av nazistene da oppstanden ble knust, og satt i tysk krigsfangeleir til krigen var slutt.

Etter krigen ble Polen tidlig trukket inn i den sovjetiske inflytelsessfæren. Da de polske Londonmyndighetene skjønte at frigjøring av Polen ikke var innen rekkevidde, ble Pilecki og de andre ikkekommunistiske motstandsfolkene beordret til å gå tilbake til det sivile eller flykte til Vesten.

Sovjetiske overgrep
Pilecki avslo dette, og fortsatte i stedet sin virksomhet, nå med å dokumentere de sovjetiske overgrepene, så som likvideringene av polske motstandsfolk. 8. mai 1947 ble han arrestert av det stalinlojale polske regimet.

Da han til slutt ble myrdet, 25. mai året etter, lukket historiens bok seg både for han og for det frie Polen. Stalin festet grepet over Polen og resten av Sentral- og Øst-Europa. Den kalde krigen i Europa var et faktum og det skulle gå førtien år før Pilecki og andre sentrale motstandsfolk fra andre verdenskrig ble trukket frem igjen fra glemselen.

Pileckis gravsted er ikke funnet.

Av Stein Willumsen Kippersund

Witold Pilecki:

Polsk offiser og motstandskjemper under andre verdenskrig.
Født 13. mai 1901, Karelen, Russland.
Død 25. mai 1948, Warzawa, Polen.
Ektefelle: Maria Pilecka (1906 – 2002), født Ostrowska.
Barn: Andrzej (16. januar 1932) and Zofia (14. mars 1933)

Dekorasjoner: Ridder av den hvite ørn 2006 (Polens høyeste utmerkelse), Kommandørkorset av den polske orden 1995, m.fl.

Kilder:
Wikipedia.

Teaternett bringer nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Vi vil også være et forum for debatt om kultur, historie og samfunn i et videre perspektiv. Ønsker du å bidra, ta kontakt. Vår epostadresse: teaternett@teaternett.no