|  |  |  |  | 
      
        | Teaterleksikon | << Tilbake   | Fram >> |  N 
      
        | narr |  
        | Ordet er tysk og
        kommer fra det gammeltyske ordet narro. Det går igjen tilbake til nrtú,
        som betyr danser på sanskrit eller gammelindisk. Ordet narr settes også i
        forbindelse med Nerthus. Nerthus var den nordiske fruktbarhetsgudinnen, og Njord
        var fruktbarhetsguden, en nordisk Dionysos. Dette tyder på at narren har sammenheng
        med sjamanistiske tradisjoner, med dans og magi. en narretradisjon hadde også vært en
        del av romernes nyttårsfeiring. En narreskikkelse ble utnevnt for å styre for en dag.
        Også i Middelalderen fortsatt denne skikken knyttet til store fester. Narren kunne også
        være knyttet til en enkelt fyrste som en "underholdningsarbeider", en hoffnarr.
        Han satt ved siden av fyrsten ved bordet, sang sanger, gjorde gjøglerkunster, fortalte
        historier. Han hadde også lov til å kritisere fyrsten, drive ap med han. Han hadde en
        rolle som ikke skulle tas alvorlig, ingen kunne bli fornærmet av å bli ertet av en narr.
        Samtidig hadde fyrsten nytte av å få kritikk på en humoristisk måte: Han fikk beskjed
        om hvilke oppfatninger folk hadde av han, og kunne dermed endre seg og gjøre seg mer
        populær. Det kunne ligge alvor bak narrens spøk. 
 Et moderne eksempel på en narr er TV-figuren "Alex" som var gjennomgangsfigur i
        NRKs dekning av Vinter-OL i Nagano i 1998. Fleipende nærmet Alex seg viktige personer som
        for eksempel kronprins Haakon og IOC-medlemmet Gerhard Heiberg. Han sa han hadde mistet
        akkreditteringskortet sitt, og oppfordra de to til å "bruke all makta si" for
        å skaffe det tilbake.  Alex beveget seg hele tiden på grensen av det akseptable,
        men fordi han var nettopp Alex og en narr, kunne han gjøre ting som ikke ville vært
        mulig for andre. Handlingene hans blir oppfattet humoristisk og "de mektige" har
        sans for å få glans av hans folkelighet og humor.
 
 Litteratur:
 Jon Nygaard: Teatrets historie i Europa. Del 1: Teatret før 1750. Det offisielle og
        det uoffisielle teatret Spillerom 1992 (124-129).
 
 
 |    
 Teaternett arbeider med å bygge opp en database over teaterfaglig stoff, begreper og navn
    under overskriften teaterleksikon. Send oss også gjerne tips! Vår adresse er: teaternett@teaternett.no
 
 |  |  |