|
 |
 |
 |
 |
|
 |
|
 |
|
|
 |
|
Olav
Engelbrektsson på Steinvikholmen Av Sæbjørg Walaker Nordeide En ny sesong med "historiske spel" er stort sett over, og utallige frivillige har gjort en stor innsats for å få det til å gå rundt. Motivasjonen til arrangørene av slike spel variere fra ideelle mål, som å skape interesse for historien på ulike steder, til det enkle motiv å tjene penger. Fagfolk stiller seg gjerne kritisk til slike spel, og kan noen ganger være unødig harde i sin kritikk. Det er likevel som oftest slik at vi vinner noe ved slike tiltak, og taper noe. Vi må derfor være beredt på å stadig komme tilbake til diskusjonene om det er tapskontoen eller gevinsten som er størst, og utfra hvilket motiv? Flau smak Som arkeolog er det ruinen selv og den historie den vitner om som først og fremst får min respekt. Steinvikholmen Slott har hatt en ufortjent skjult plass i folks bevissthet, og aktiviteten de siste årene har gjort publikum i langt større grad oppmerksom på borgens betydning. Så langt er alt positivt. Jeg opplevde operaen på Steinvikholmen på den mest fantastiske sommerkveld i sommer. Forholdene lå maksimalt til rette for en flott opplevelse. Likevel dro jeg derfra med en flau smak i munnen og jeg vil stille spørsmålstegn ved sider av denne aktiviteten som jeg opplevde som uhyre vanskelig å forsvare. Det er ikke min hensikt å kritisere musikeres eller skuespillerenes innsats, som ligger utenfor min kompetanse. Nils Lykke og Lucie Historien skulle omhandle erkebiskop Olav Engelbrektssons siste natt i borgen. I virkeligheten omhandlet den to helt ulike historier, som ble flettet i hverandre: den gripende kjærlighetshistorien mellom Nils Lykke og Lucie fra Austråt, samt historien om da Olav Engelbrektsson bestemte seg for å forlate Trøndelag. Spekulativt krydder Det er mange ting å gripe fatt i, men jeg vil fokusere på de mest uheldige sidene. For det første: de to historiene som blandes sammen i stykket fant i virkeligheten sted med flere års mellomrom. Det er ikke nødvendigvis galt å blande to historier, men i dette tilfelle er det uheldig. Begge historiene kan gi stoff nok til en dramatisering. Historien om erkebiskopens flukt er en historie som er sterkt knyttet til Steinvikholmen, i motsetning til den andre, som i hovedsak utspilte seg på Austråt. Det var mange faktorer som måte vurderes av Olav Engelbrektsson før han flyktet, og flukten var planlagt minst en måned i forveien. Dette kunne saktens ha vært utdypet uten å blandes opp med historien om Nils' skjebne. Slik historien om Lucie og Nils nå er fremstilt, fremstår den kun som spekulativt krydder til erkebiskopens historie. Mannssamfunn For det andre har det med fremstillingen av selve miljøet i slottet å gjøre: I dramatiseringen er slottet fylt med en blandet befolkning, av kvinner og menn, nonner og soldater. Det er høyst usannsynlig at det har vært kvinner i borgen, annet enn på eventuelt besøk. En skaper derfor et bilde av samfunnet rundt erkebiskopen som er helt galt. Hvor er Riksantikvaren? Det tredje aspektet går på hensynet til borgruinen. Etter at disse arrangementene startet, er det etablert en bro som står fast året rundt, med unntak av brofestene. Det er likevel ikke noe problem å bruke broen uten brofestene. I løpet av den tid broen har eksistert har de synlige restene etter det middelalderlige broanlegget og palisader fullstendig forsvunnet, og sammenhengen burde være klar. Dette gir grunn til bekymring, og en burde snarest undersøke hvordan dette har kunnet skje. Hvor er Riksantikvaren? Og hvilken rolle spiller Fortidsminneforeningen i dette, som eier av monumentet? Redusert til kulisse En ruin kan bedre enn noe teater eller museum aktivere fantasien rundt den virkeligheten den tjente. De voldsomme tribuneanleggene for operaen dekker hele nordre del av borgen innvendig. Tribunene blir oppført i god tid før forestillingene, i den tid prøvene foregår, i tillegg til tiden for selve arrangementet. I realiteten er halvparten av borgen skjult for publikum i størsteparten av den mest aktuelle besøksperioden. Resultatet av opera-aktiviteten blir at de fleste som ser borgen, ser den med tribuneanlegg. Under prøveperioden er dessuten publikums besøksadgang vanskeliggjort. En borg dekket halvveis med tribuner reduseres fra å være en ruin fra middelalderen, til en kulisse i et spill, skrevet av Edvard Hoem, ledsaget av musikk av Henning Sommero. Forbudt å tildekke I Lov om kulturminner heter det bl a i §3 at det ikke er tillatt å "tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne". Tribuneanleggene for operaen på Steinvikholmen bryter etter min oppfatning klart med intensjonene i denne paragrafen. Hvor er Riksantikvaren? Bør flyttes på land Summen av positive og negative sider ved arrangementene er for meg et klart og betydelig negativt tall. For å dreie det over i mer positiv retning, burde stykket ha gjennomgått en "historisk renselse", og konsentrert seg rundt hendelsene på Steinvikholmen. Det er stoff nok! Av hensyn til ruinen burde det ikke være årvisse arrangementer, og det burde være enklere arrangementer som ikke belastet ruinen med tribuneanlegg. Dette ville kunne gi inspirerende informasjon og opplevelse, som gav publikum i større grad muligheten til å oppleve ruinen som annet enn en kulisse. Hvis arrangementet skal arrangeres årlig og med den størrelse det har nå, bør det flyttes vekk fra holmen og inn på land. Og inntil forholdene rundt det gamle broanlegget er klargjort, burde den moderne broen bort! Motivasjonen Jeg kjenner ikke motivasjonen for arrangementet fra arrangørenes og eierens (Fortidsminnesforeningens) side, men hvis formålet er formidling av historie, burde en finne bedre veier som var mer skånsomme mot ruinen. Hvis motivet er penger, burde en finne andre steder for å tjene penger! Sæbjørg Walaker Nordeide Forsker, NIKU Innlegget er publisert på Teaternett med tillatelse fra forfatteren. Det er tidligere trykt i Adresseavisen 5. oktober 1999 Relatert link: Arkeolog slår alarm: Teater skader nasjonal ruin Teaternett 14. oktober 1999 DEBATT
Teaternett formidler nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Hjelp oss å være oppdatert! Skjer det noe der du er - send oss et tips! Vår epostadresse: teaternett@teaternett.no |
| Ansvarlig redaktør av Teaternett er
Stein Kippersund, Torstadvegen 46, 2335 Stange Teaternett har org.nr. 980 247 781. E-post-adresse er teaternett@teaternett.no |