|
 |
 |
 |
 |
|
 |
|
 |
|
|
 |
|
Personkrins
3:1: Fire og en halv time i HELVETE Torsdag 23. september gikk teppet opp for en av høstens virkelig store norske teaterbegivenheter: Premieren på Det Norske Teatrets Personkrins 3:1 av den svenske dramatikeren Lars Norén. Maratondramaet er på fire og en halv time pluss to pauser. Den tidligere kunstneriske leder for Svenska Riksteatern var selv tilstede på forestillingen. Norén måtte gå fra jobben etter at et teatereksperiment i Sverige fikk et fryktelig etterspill. Norén hadde satt opp et annet av sine stykker, 7:3 , med den fengslede nynazisten Tony Olsson på rollelista. To dager etter siste forestilling flyktet Olsson under permisjon, ranet en bank og medvirket til et dobbeltdrap på to svenske politimenn. Bølgene går fortsatt etter saken og Personkrins 3:1 gjør ikke Norén mindre aktuell. Motgift Under overskriften "Stort og sterkt teater" skriver Hans Rossiné i Dagbladet etter premieren at "Lars Noréns Personkrins 3:1 er den motgiften det norske samfunnet trenger akkurat nå hvor det meste i tida dreier seg om å pisse de vellykte, pene og rike opp etter ryggen". Det er vår tids elendige som er på scenen, skriver Rossiné. Han gir gode karakterer til skuespillerne og mener at dette er "teater som formulerer noe viktig. Som er fullt av energi og humor, som ikke kjeder, som først og fremst føles ekte, som dreier seg om noe. Om noe på en gang foruroligende og trist". Rossiné synes Det Norske Teatret skulle brutt det han kaller en "reaksjonær språkpolitiske linje" og spillt stykket på Oslo-dialekt. Slumturisme Cathrine Th. Paulsen i Dagsavisen er litt mer distansert, og kaller stykket en dramatisert "Sånn er livet", slumturisme i sakte fart, en turistreise i helvetes forgård. Paulsen framhever også sterke skuespillerprestasjoner, Lasse Kolsrud som alkoholiker, Sverre Bentzen som arbeidsløs, Åsleik Engmarks hallik og Marianne Krogh i rollen som ensom, nervesyk dikter. Litt sarkastisk påpeker hun at "En Norén er en Norén er en Norén", og at dramatikeren ikke er redd for gjentakelser. Hun foreslår at kanskje Bygdø FrP skulle tatt seg en skoleutflukt for å se stykket, eller at alle stemmeberettigede fikk en billett til forestillingen i posten. Symfoni over slitne stemmer "Etter fem og en halv time vet man ikke hva man skal tro, annet enn at man har opplevd og overlevd en røff og levende symfoni over slitne stemmer", skriver Elisabeth Rygg i Aftenposten. Rygg fokuserer på sceneløsningen, der halvparten av publikum sitter og ser ned på narkomane, alkolholikere, prostituerte, pedofile, schizofrene og utstøtte. Resten av publikum er plassert langs scenen, tett innpå. Rygg mener løsningen gjør stykket til en anklage mot menneskene som ser på tragediene uten å løfte en finger. Ifølge Rygg skildrer Norén personene med stor ømhet og har utviklet en nyskapende dramaturgi og et eget scenespråk, uten utvikling og handling i tradisjonell forstand. Skuespillerne leverer glimrende persontegninger mener Aftenpostens kritiker. Hun sammenligner også med stykkets urpremiere på det svenske Riksteatret: I den norske versjonen er det ingen antydning til happy ending, men når livet blir for jævlig dukker det opp en stille Jesus-skikkelse. Risky business Teatersjef ved Det Norske Teatret, Vidar Sandem, falt pladask for stykket da han så det i Stockholm, ifølge Dagbladet. - Teater skal være risky business, sier Sandem til avisen. - Lars Norén er den europeiske dramatikeren som er viktigst for meg for øyeblikket. Lederen for Rød Valgallianse, Aslak Sira Myhre var også på premieren og sier til Dagbladet at Noréns stykke er det mest politiske som blir satt opp på norske scener i høst. De språkløse får et språk Det er Lars Noréns venn siden syttitallet, Björn Melander, som har regien på forestillingen. Melander har laget et titalls oppsetninger av den svenske dramatikerens verk. - Teaterscenen er åsted for det vesteuropeiske menneskets riter, sier Melander til Dagsavisens Ingvild Torsen i et intervju før premieren. - Teatret taler gjennom empati, det skaper identifikasjon mellom publikum og den andre. Menneskene i Personkrins 3:1 kommer til kort, de gjør feil og samtidig vil vi vise dem som mangebunnede rike personer. Da ser vi at vi er dem, da slutter vi å dømme, da ser vi dem og oss selv med kjærlighet. Disse språkløse får et språk, de taler gjenom Lars Norén. Og dette språket... de klarer aldri å formulere en hel tanke. Termometer Tittelen Personkrins 3:1 er det svenske sosialvesenets betegnelse på området rundt Sergels torg i Stockholm, som vel tilsvarer området rundt Oslo S her på berget. Stykket er første del av trilogien Morire di Classe (Klassenes død) og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for 1999. Lars Norén ble født i 1944 i Stockholm og hadde en turbulent oppvekst blant annet med et lengre opphold på mentalsykehus. Han debuterte i 1963 med diktsamlingen Syrener, snø, og har senere skrevet flere titalls teaterstykker. Norén har blant annet karakterisert seg selv som "et termometer i samfunnets endetarm". Carl I Hagen Etter en vellykket premiere for Det Norske Teatret er vel det neste spørsmålet hvor mange publikumere som frivillig tar seg en fire og en halv times tur til helvete eller dets forgård, selv med mulighet for kjølende longdrinks i pausene. Det blir vel neppe klientellet på Oslo S, og Carl I. Hagen har vel annet å gjøre. Og ellers har vel offentligheten sin fulle hyre i å følge med på om Robinson-deltakerne får krisehjelp. Relaterte linker: Norén trekker seg Aftenposten 6. august 1999 Kunstens grenser av Eva Bratholm, Dagbladet 6. juni 1999 Svensk politi ber drapsmistenkt nynazist melde seg VG 1. juni 1999 Noréns elendige av Hans Rossiné, Dagbladet 24. februar 1998 Noréns teatersjokk av Hans Rossiné, Dagbladet 22. januar 1998 Skjeller ut Bergmann av Hans Rossiné, Dagbladet 20. januar 1998 Forfatterside Lars Norén, Dagbladet
|
| Ansvarlig redaktør av Teaternett er
Stein Kippersund. Adresse: Teaternett, Torstadvegen 46, 2335 Stange Teaternett har org.nr. 980 247 781. E-post-adresse er teaternett@teaternett.no |