er et takknemlig stykke å lage barneteater av. Og over 200 forventningsfulle
barn, fikk det de ville ha da Teatret Vårt gjestet Volda med Astrid Lindgren klassikeren.
"Ganske gøy" var Susanne (7) sin dom. "Kjempegøy" sa Astrid (5). Og
Teatret Vårt holdt grepet om barna. De satt som tente lys i de nesten 2 timene som
forestillingene varte, pausen inkludert. Å holde så mange barn i age i så lang tid er
en prestasjon i seg selv. Og da gjør det ikke så mye at pappa holdt på å sovne.
Historien om den litt tiloversblevne lillebror som plutselig får en hemmelig venn, er
det nok mange barn som har drømt seg vekk til. Den inneholder det meste som kan glede et
barnehjerte; Voksne som blir lurt, en tullete kar som gjør som han vil, kjøttkakekasting
og godterispising. Med dette som utgangspunkt, skal det i grunnen mye til å for
mislykkes, og det har heller ikke teatersjef og regissør Carl Morten Amundsen gjort.
"Alt Karlsson gjorde var gøy"
Astrid er ikke i tvil om at Karlsson – i Erik Ulsfbys skikkelse – var den
flinkeste. "Det var kjempegøy når han spiste kake og når han skremte tyvene. Alt
som Karlsson gjorde var gøy." Og her er pappa delvis enig. Som historien legger opp
til, bærer Karlsson forestillingen. Og Erik Ulfsby får fram akkurat den freidige
Karlsson vi husker fra 70-tallets TV-serie og som vi har forestilt oss når vi har lest
boken. Med verdens mest naturlige "en helt hverdagslig sak" avfeier han sprengte
dampmaskiner, oppspiste boller og rotete rom. Og barna fryder seg. Pappa syns at Karlssons
litt maniske monologer ble anmassende i lengden, men Astrids vurdering veier naturlivis
tyngst her.
Kjedelig kjærestebesøk
Susanne på sju bet seg merke i Ane Dahl Torp sin innsats. Torp spilte Birgit,
storesøster til lillebror. Hun benyttet en hver anledning til å ta noen heftige
dansetrinn, og var uten tvil den av skuespillerene som bekledte sin rolle mest avslappet
og naturlig. Riktignok syns Susanne at det var "Bitte bitte bitte bitte litt kjedelig
med kjærestebesøket, men ellers var alt gøy. Særlig var det gøy når Lena fikk se
Karlsson og når Frøken Bokk skulle passe lillebror."
Transportetappe
Når pappa bare er sånn passelig fornøyd, skyldes det at jeg føler Amundsen bare
gjennomfører en grei transportetappe. Med en såpass bra historie å bygge på, syns jeg
man burde fått til noe mer. Det litt halvveise blir markert allerede i åpningsscenen der
en elendig lyssetting gir oss det første møtet med lillebror der han krangler med
venninnen Lena. Lars "Kjell Magne" Johannesen er naturligvis fra naturens side
skapt for rollen som lillebror. Imidlertid spiller han i denne rollen på et så lite
register, at lillebror-skikkelsen faller hen i et sutrende og stillestående uttrykk.
Pappas sure bemerkninger til tross – barna elsket forestillingen. Allerede samme
kveld kom Karlsson-plakaten (som programmet smart nok var utformet som) opp på
barnerommet...
