Det er gått nesten 30 år siden Gunilla Bergström gav ut den første boken om Albert Åberg. At han nå blir levendegjort på dukketeaterscenen er en begivenhet som forfatteren selv måtte bivåne.

Og sammen med det tallrike premierepublikummet var mamma Åberg svært godt fornøyd med det hun fikk se. Gunilla Bergstrõm delte gledesstrålende ut blomster til de medvirkende. Så har da også dukketeatret i Frognerparken vært svært tro mot Albert Åbergs opphav i denne oppsetningen. Den billedmessige likheten er nå en ting. Minst like viktig er det at ånden i bøkene er så naturlig tilstede.

Noe av denne ånden er den enkle og likeframme stilen. Det gir en spillestil som aktørene Knut Wiulsrød, Cecilie Fangel og Per Skjølsvik har et meget godt grep om. De legger ikke vinn på den utstuderte profesjonismen, men er profesjonelle nok i sin kommunikasjon med publikum. I en annen ramme ville for eksempel stemmekvaliteten i sanginnslagene komme litt skjevt ut, men her går det bra.

Stein Kiran har hånd om både dramatisering og regi. I det store utvalget av historier har han lagt et løp som følger Albert Åberg gjennom en dags hendelser. Fantasivennen Skybert får mye plass, likeens den freske venninnen Milla. Kiran har fått med fulltreffere som "skal bare"- frokosten og "pass deg for sagen" – dialogen. Også regi og manus preges av de enkle og klare valgene.

Moro er det at oppsetningen bringer med seg den klassiske musikken fra Albert Åberg-kassettene som kom på 70-tallet. Det er åpenbart ikke få blant publikum som er hjemmekjent i disse tonene. En forscene i form av en bokstabel i kjempeformat er et visuelt grep som fungerer godt. Dersom Cappelen ikke har sponset denne forestillingen, så får forlaget vist seg så grundig fram her at det for skams skyld burde sende en sjekk. Detaljene er viktige – for hvem av seks- og sjuåringene har ikke festet seg ved dette rare ordet på rygg og omslagspermer? Ordentlig skal det være! Visuelt er Åbergs rike fantasiliv utnyttet på en spennende måte – uten at det blir alt for skummelt.

Alle de på mange måter selvfølgelige valgene som har formet denne forestillingen har slett ikke gitt en kjedelig Albert Åberg. Publikum er med fra første stund, og er fra seg av glede over å kunne se sine velkjente helt i full vigør. Også Per Skjølsviks innsats som pappa blir satt pris på av både barn og voksne. Forestillingen er visstnok utsolgt til langt over jul – og jeg tror ingen som har sikret seg billett vil bli skuffet!