|
 |
 |
 |
|
 |
|
 |
(annonse) |
|
|
 |
|
Absurd
REALISME eller virkelig ILLUSJON? Av Siv Rognstad Før jeg går av Stephen Hutton Studentteatret Instruktør: Vibeke Heide Musikk: Morten Kristensen og Anders Nannestad Scenografi: Ranu Riise Med: Henrik Thodesen, Kaja Varjord, Lise Sjåfjell, Morten Østerhus Jeg sitter i den mørklagte salen. Blålysene sveiper over oss og stillheten venter mellom lydene fra mennesker som er i ferd med å innta lokalet. Ingen sirener høres, det er bare det blå lyset som blinker. På gulvet - unnskyld, på brosteinene, er det en krittegning etter et menneske. Politisperringen foran åstedet brytes. Har det skjedd en ulykke? Blålyset slukkes. Er det ikke slik ambulansefolkene gjør det når det ikke er mer å gjøre? Profesjonell sikkerhet Da hører vi en stemme: "Jeg har falt. Eller hoppet jeg? Nei, jeg falt, jeg er nesten sikker." Stillheten blir tett og jeg kjenner beina som forlater gesimsen idet han som faller beskriver hvordan det føles. Å være både tung og lett samtidig. Denne følelsen av å falle. Vibeke Heide imponerer med profesjonell sikkerhet. Stephen Hutton, den irske dramatikeren som har skrevet manuset og overlatt det i hennes varetekt må være stolt over resultatet. Studentteatret har klart det igjen. Etter at det forrige stykket ble skamrost, er det fristende å bruke uttrykket "å hoppe etter…" men jeg skal ikke falle for fristelsen. Det er nok med én som hopper - eller faller. Leker med tiden I Før jeg går finner vi absurd realisme og virkelig illusjon. Stykket leker med tiden og rommet. Lekende lett behandler skuespillerne nåtid og flertid som den naturligste ting. De både er og er ikke rollene sine. Igår og idag flettes inn i hverandre og utspiller seg samtidig på scenen. Hun som elsker oppsummerer det i sin replikk: "Jeg kan ikke se ham, jeg er ikke her før imorgen". Skuespillerne dobler rollene sine, de går inn og ut av spill og veksler på å være forteller. De kommenterer stykket, seg selv og de andre på en slik måte at jeg blir sittende å lure på hva som egentlig er spill, hva som er en illusjon av virkeligheten og hva som er den egentlige virkeligheten. Eller finnes det kanskje ingen virkelighet? Kanskje finnes det heller ingen tid? Tiden kan ha stoppet. Tid er et vesentlig poeng i denne forestillingen. Overbevisende Skuespillerne er overbevisende i sitt spill, de fronter publikum og gjør oss til deltagere. Vi blir pekt ut som publikum til den scenen som utspiller seg på torget når han som faller er på vei nedover langs fasaden og alle de som står på selve torget rømmer i skrekk. Tomatmannen byr på tomater, damen med hund byr på seg selv, og hele tiden faller mannen. Det var enkelte svakheter i skuespillerprestasjonene, litt nøling og hektisk nervøsitet i begynnelsen. Til tider bar spillet også preg av overspill, nesten på kanten til å bli selvparodisk. For meg fikk det den effekten at jeg lurte på om det var tilsiktet – eller ikke. Jeg mener dessuten at det allerede fra forfatterens side kunne vært kuttet i monologene. Endel blir for overtydelig, jeg kunne ønsket meg mer undertekst, mindre dyttet inn med teskje. Men nå føler jeg meg pirkete. Veldreid fysisk teater Vibeke Heide har, sammen med skuespillerne Henrik Thodesen (han som faller), Kaja Varjord (hun som elsker), Lise Sjåfjell (damen med hund) og Morten Østerhus (tomatmannen) satt sammen et stykke veldreid fysisk teater med replikker som sitter. Forestillingen gir mening til begrepene timing og driv; tempo og rytme er nøye avstemt i forhold til hverandre. Ranu Riises scenografi var spennende i sin enkelhet, og sammen med lydmiksen, lyssettingen og alle de andre virkemidlene dannet den en perfekt ramme rundt spillet. Og... har vi ikke alle tenkt tanken? Tanken på muligheten av å hoppe, eller falle, fra et høyt hus? De av tilskuerne som har tenkt på det som en utvei - dersom livet skulle blir for kjipt - slo antagelig fra seg den tanken allerede ti minutter ut i forestillingen. Studentteatret er i ferd med å føye seg inn i rekken av profesjonelle teatre. "Før jeg går" er det mest gjennomgripende fallet jeg har opplevd. Siv Rognstad |
| Ansvarlig redaktør av Teaternett er Stein Kippersund. Adresse: Teaternett, Torstadvegen 46, 2335 Stange. Teaternett har org.nr. 980 247 781. E-post-adresse er teaternett@teaternett.no |