Usentimentalt rørende

LivetX3 av Yasmina Reza, Den Nationale Scene

Anmeldt av Ingvild Bræin
Først publisert i Klassekampen, 17.september 2001

Instruktør: Lise Fjeldstad
Med: Marianne Nielsen, Bjørn Willberg Andersen, Aril Martinsen, Kirsten Hofseth

Når den sylinderformede scenekonstruksjonen til scenograf Åse Hegrenes glir opp, møter vi Henri og Sonia i sin dagligstue. Sonia forsøker å få lest igjennom noen saksdokumenter, Henri spør hva de skal gjøre med den høyrøstede sønnen på seks år som gjennom sin sterkt aggressive og oppmerksomhetskallende gråt signaliserer at han vil ha kjeks. Etter å ha drevet barnepsykologi på høyt plan, og etter til slutt å ha rast i tottene på hverandre, ringer det på døren. Det er Hubert og Ines. Skulle ikke de komme i morgen? Uten en matbit i huset, og med Sonia i morgenkåpe, gjelder det å gjøre det beste ut av det. Om man kan kalle det det.

Yasmina Reza viser oss et lite glimt hverdag, slik det kan fortone seg i tre forskjellige versjoner. Under tematikk som astrofysikk, raknede strømper, karriereklatring, barns leggetider og sjokoladekjeks, vokser samtalene mellom de fire personene frem - og viser seg svært eksplosive. For det handler jo naturligvis ikke om astrofysikk, men om Henri logrer for Hubert. Ikke om raknede strømper, men om hva slags ekteskap en egentlig har rotet seg opp i. Ikke om barns leggetider, men om konkurranse. Ikke om sjokoladekjeks, men om makt. For eksempel. Med falske smil og oppriktige glefs forsvarer og angriper de hverandre, alt ettersom, mens seksåringen hører på kassetten sin fra Disney-filmen "To gode venner".

Rezas tekst er fortettet og rik, og instruktør Lise Fjeldstad utnytter mangfoldet av underliggenheter i en tekst med et så "enkelt" ytre landskap. Hun får kommentert flere roller og posisjoner vi stadig må innta, på bakgrunn av kjønn, status, yrkessituasjon eller øyeblikkssituasjon, og ikke minst - vårt uuttømmelige og kreative repertoar av fysiske og verbale signaler.

Forestillingen bærer preg av en klar tanke og et samspilt, entusiastisk ensemble, som også står for mye godt detaljspill. Ikke uvesentlig, siden detaljene her ofte er det som viser hva personenes skip er lastet med. De fire skuespillerne oppviser bredde gjennom sine tre ulike versjoner av karakterene. Henris (Bjørn Willberg Andersen) ferd fra keitete til rakrygget er kanskje mest påtagelig, eksempelvis illustrert gjennom hvordan han forholder seg til sine egne joggesko: Er de verdens sentrum, eller bare noe man står på for å se i andre retninger? Kirsten Hofseth gir en besynderlig varm kompleksitet til Ines - som er den figuren som byr på flest overraskelser. Huberts (Aril Martinsen) sylarrogante rynker i møte med sin kones såkalte dumheter (alt hun sier) strekker seg fra demonstrerende til ulmende, og Marianne Nielsen gir Sonias skjebneavgjørende utspill både en infamitet og en rettferdighet.

Livet X 3 er blitt en humoristisk og vital oppsetning, som er usentimentalt rørende.

 siste rest av tvil.

FORESTILLINGSKRITIKKER