På sin nettside kaller Det Norske Teatret dette en komedie om den tyske sjela. Stykket   "trengjer inn til dei djupaste, mørkaste laga av sjela og opnar ei grav av dirrande hat og bortgøymd, men sprell levande, nazisme", ifølge nettsida.

Er dette da virkelig fortsatt aktuelt så lang tid etter? Hvor mye ligner det tysk/østerrikske samfunnet på det norske når det gjelder dette temaet? Det blir spennende å se om teatret får noe ut av dette stykket som ikke bare slår inn åpne dører for nordmenns oppfatninger om Tyskland og Østerrike, men får det til å angå selve vår egen norske sjel. Det skaper forventninger når teatret skriver at "dei tre som spelar sine roller bak stengde gardiner innimellom er skremmande like nokon vi kjenner. Kven som helst. Oss sjølve."

Vellykket fasade
Søskene Höller lever bak en vellykket fasade, men Rudolf har en fortid som SS-offiser det ikke kan snakkes høyt om. Han slapp unna rettsoppgjøret ved hjelp av et falskt pass han fikk av Heinrich Himmler, Htilers nærmeste støttespiller og sjefsbøddel. Søsteren som er sosialist, tvinges en gang i året til å skåle for brorens redningsmann og det han stod for.

Hedrede Grottenbeboer Jon Fosse har oversatt stykket og regissør er Morten Borgersen. Ståle Bjørnhaug (Rudolf), Brit Langlie (Vera) og Gjertrud Jynge (Clara) medvirker.

Relatert link:
Himmlers fødselsdag. Det Norske Teatret.

NYHETER  MELDINGER

Teaternett formidler nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Hjelp oss å være oppdatert! Skjer det noe der du er - send oss et tips! Vår epostadresse:  teaternett@teaternett.no