Av Camilla Tostrup og Knut Alfsen

Aftenposten har behandlet figurteaterkunsten i en serie på tre artikler den 18. 25. og 27. oktober.  Med utgangspunkt i den internasjonale figurteaterfestivalen i Kristiansand i høst har avisen snakket med fungerende faglig leder for Akademi for figurteater ved Høyskolen
i Østfold og tre teatersjefer ved de største institusjonsteatrene. 

Artikkelserien gir inntrykk av at det står svært dårlig til med figurteatret her i landet; at vi på tross av en kulturpolitisk satsing på dette feltet (eller kanskje til og med på grunn av denne satsingen) ikke har kompetente kunstnere på feltet.

Vi som har skrevet dette innlegget er profesjonelle figurteaterkunstnere med solid utdanning og erfaring. Vi representerer Norsk Skuespillerforbund (forum for figurteater) og UNIMA Norge Forening for figurteater. Og vi har fulgt utviklingen i norsk og internasjonal figurteaterkunst på nært hold i over 20 år.

Vi kjenner rett og slett ikke igjen den virkeligheten som Aftenposten beskriver!

På toppnivå
Er figurteatret i Norge dårligere enn i andre land? Festivalen i Kristiansand har i løpet av 90-tallet rukket å bli en av de ledende i Europa. Det gir prestisje i det internasjonale fagmiljøet å spille i Kristiansand. Festivalen har høyt kompetente konsulenter som reiser ut og opplever de ypperste forestillingene som lages. Dessverre har festivalen en annen profil når det gjelder hvilke norske forestillinger som skal presenteres - her begrenser man seg til å invitere institusjonsteatrenes forestillinger. Disse teatrene har også ofte lagt premierer til festivalen, og det betyr at det ikke er mulig med noen form for kvalitetssikring fra festivalledelsens side. Etter vår mening spilles det flere figurteaterforestillinger i Norge i dag som kan måle seg med det internasjonale toppnivået, men disse sto ikke på programmet i Kristiansand…

Ikke i noen kunstform vil et så tilfeldig utvalg av norske verk kunne måle seg med det ypperste i verden! Likevel har norske figurteatergrupper ved flere anledninger på 90-tallet vunnet priser på internasjonale festivaler i utlandet.

Sjangeroverskridelser
Er figurteaterbegrepet uklart definert i Norge? Rolf Alme ved Akademi for Figurteater hevder at begrepet figurteater har vært uklart definert i norsk språk inntil han selv entret kunstformen. Dette stemmer ikke. I NOU nr. 1 1988 (scenekunstmeldingen) defineres begrepet dukketeater (som vi på det tidspunktet brukte om kunstformen vår) på denne måten: ”Dukketeater er en scenisk kunstform som bygger på at gjenstander tillegges liv.” Dette er en romslig definisjon som inkluderer alle de sceneuttrykkene som har blitt vist på Figurteaterfestivalen i Kristiansand. Men etter vår mening er det lite hensiktsmessig når Rolf Alme nå forsøker å innføre et ”utvidet figurteaterbegrep” som også skal inkludere performance-art, akrobatikk, installasjonskunst og nysirkus. Vi ser rett og slett ikke behovet for et slikt samlebegrep.

Vi er enige med Rolf Alme i at det kan skapes mye spennende kunst gjennom sjangeroverskridelser. Men en sjangeroverskridelse forutsetter at det eksisterer sjangre med nogenlunde klare avgrensninger som man så overskrider. Ved å si at all fysisk og visuell fremføring er figurteater, vil det aller meste av det som lages av både scenekunst og billedkunst i dag falle inn under betegnelsen. Det er neppe hensiktsmessig for en kunstpedagogisk institusjon som Akademi for figurteater at ledelsen forfekter en så vid og lite avgrenset forståelse av faget.

35 profesjonelle figurteaterskuespillere
Mangler vi kompetanse på figurteater i Norge? Teatersjefene ved Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Den Nasjonale Scene hevder i intervju med Aftenposten at vi mangler figurteaterkompetanse her i landet. De må enten være dårlig orientert, eller også uttaler de seg mot bedre vitende. Norsk Skuespillerforbund organiserer 35 profesjonelle figurteaterspillere. Alle disse er kvalifiserte til medlemskap og det innebærer at vi enten har fagutdanning i teater eller at vi har livnært oss som profesjonelle utøvere i over tre år.

Figurteaterkunstnere har blitt utdannet i Norge ved flere anledninger. I 1968 ble det utdannet en gruppe dukkespillere ved Oslo Nye teater under ledelse av Arne Mykle.  Riksteatret utdannet dukketeaterkunstnere gjennom sin 3-årige elevskole fra 1876-1980 og fra 1986-1990 Stiftelsen Norsk Dukketeater Akademi, utdannet i forprosjektet til Akademi for Figurteater 15 studenter i perioden fra 1991-1994.

Internasjonale eksperter
I tillegg til dette har flere norske figurteaterkuntnere fått sin utdanning ved utenlandske læresteder, foruten at internasjonale eksperter, - som tsjekkeren Karel Hlavaty, har valgt å slå seg ned her i landet.

Som kunstner blir man aldri ”utlært”, og vi er selvsagt alltid opptatt av å øke vår kompetanse, men vi stiller ikke helt på bar bakke heller!

Marionetten er blitt stueren
Hvor går norsk figurteaterkunst? Figurteateret er på vei fra de folkelige arenaene og inn i teaterhusene.  Marionetten er blitt stueren som avantgardist, og figurene kan i dag formidle seriøse budskap til et voksent publikum. Gjennom opprettelsen av institusjoner som Akademi for Figurteater og Figurteateret i Nordland viste politikerne på begynnelsen av 90-tallet en sterk vilje til å satse på kunstformen. Vi har bare så vidt begynt å se resultatene av denne satsingen. I årene som kommer vil figurteaterkunstnerne innta stadig nye posisjoner i norsk teaterliv. Da er det viktig at vi konsentrerer oss om det vi kan aller best: Figurteaterkunstnere er de eneste som på nesten magisk vis kan blåse liv i dødt materiale. Publikum ser at figurene er ”levende”. De beveges til å gråte og le, og de får ny innsikt i menneskelivet. Derfor er vår oppfordring til teatersjefer og andre publikummere: slipp figurteaterkunstnerne fram!

Camilla Tostrup
for UNIMA Norge, Forening for figurteater

Knut Alfsen
for Norsk Skuespillerforbund, Forum for figurteater