Over hele landet spilles det nå skoleforestillinger på høyt nivå. Alt
tyder på at elevene ved den nye linjen Musikk, dans og drama kommer til å sette spor
etter seg. 4.378 elever har valgt musikk, dans og drama på videregående skole.
Det vil si at over hele landet arbeider entusiastiske unge mennesker med teater, musikk og
dans. Det settes opp forestillinger, som ofte er av høy kvalitet, og det er ikke
vanskelig å tenke seg at iallefall en del av disse unge vil ha lyst til å satse videre
på en kunstnerisk karriere.
Kulturfaktor
Skoleforestillingene som settes opp av musikk, dans og drama-elevene over hele landet,
viser at denne linjen som ble opprettet i kjølvannet av Reform-94 snart blir en viktig
kulturfaktor i lokalsamfunnet. Dessuten deltar også unge elever i profesjonelle
oppsetninger, som sommerens mange friluftsspill. Flere av de som bor i nærheten av våre
store byer har allerede medvirket i forskjellige dramaproduksjoner for fjernsynet.
Det er ikke så ofte rikspressen får meldinger om hva som spilles på landets mange
videregående skoler. Men i fjor spilte elevene på Inderøy videregående Shakespeares En
midtsommernattsdrøm i Hans Magnus Ystgaards musikalske oversettelse til
trønderdialekt, og med musikk som spente fra Henry Purcell til Deep Purple.
I år går de videre, og setter opp folkekomedien Under Milk Wood av
Dylan Thomas med gjennomkomponert musikk av jazzmusiker Asgeir Skrove, som er nytilsatt
musikklærer på skolen. Danselærer Marit Solberg har skapt koreografien, mens
dramalærer Ørjan Hattrem har ansvaret for regien for denne oppsetningen hvor de tre
sceniske uttrykkene musikk, dans og drama smelter sammen.
De rettferdige
Nærmere Oslo, på Ski videregående i Akershus, satte elevene i høst opp en gjennomført
utgave av Ionescos Den skallede sangerinnen. I forrige uke spilte en
gruppe på 10 elever De rettferdige av Albert Camus. Handlingen i De
rettferdige er lagt til Moskva i 1905, der en gruppe unge idealistiske
revolusjonære skal gjennomføre et attentat mot storfyrsten. De er alle overbevist om at
de har moralsk rett til å bruke vold for å skape et bedre samfunn, men første gang
mislykkes de, fordi den unge mannen som skal kaste bomben mot vognen til storfyrsten ikke
makter å utføre handlingen når han oppdager at fyrsten har med seg to små barn han er
onkel til. Andre ganger er fyrsten alene i vognen, og blir sprengt i filler.
Spørsmålet om voldens berettigelse står sentralt i De rettferdige, og
gjør det til et høyst aktuelt skuespill. Samtidig er det først og fremst et idédrama,
og selv om Camus også har lagt inn et kjærlighetsforhold i stykket, kommer det i annen
rekke. Handlingen utspiller seg først og fremst gjennom lange intellektuelle samtaler
mellom medlemmene av gruppen. Dette stiller store krav til skuespillerne, som samtidig som
de skal få fram Camus´ ideologiske argumentasjon, også må klare å levendegjøre de
ulike revolusjonære typene.
Imponerte
Det unge ensemblet imponerte stort. Takket være regissør Grethe Barbro Hanssen var
replikkføringen både intens og stillferdig, uten antydning til deklamasjon eller hul
patos, men i stedet preget av en dyptpløyende innlevelse. De lange samtalene er dramatisk
sett ganske stillestående, men i Grethe Barbro Hanssens instruksjon beveget de unge seg
fritt og naturlig på scenen, samtidig med at deres kroppspråk hele tiden var i
overensstemmelse med karakteren de fremstilte.
Allerede om fjorten dager skal andre elever på Ski videregående sette opp en egen
musikal basert på highlights fra Oklahoma, My Fair Lady,
West Side Story, Chess og Hair. Når
det er mulig å oppleve et så variert tilbud på høyt nivå på landets mange
videregående skoler, sier det seg selv at kravet om et bredere utdanningstilbud snart vil
komme.
Kunststudiene
Det er forholdsvis lett å utdanne seg innen musikk i dag. Bare på Musikkhøgskolen går
det 465 studenter, og det finnes flere andre utdanningsinstitusjoner innen området. Det
er heller ikke så rart. Musikkskoletilbudet har eksistert lenge, og musikkskolene trenger
pedagoger. Men Teaterhøgskolen tar bare opp 10 nye studenter hvert år, Balletthøgskolen
har 40 studenter fordelt på tre år, mens fire nye studenter årlig kommer inn på
Operahøgskolens treårige studium. I 2000 har Musikkhøgskolen et budsjett på cirka 90
millioner kroner, mens høyskolene for teater, ballett og opera til sammen disponerer
cirka 26 millioner.
Til sammenligning regner man med at en elev på Musikk, dans og drama-linjen koster cirka
120.000 kroner, det vil si mellom to og tre ganger så meget som en elev ved en mer
tradisjonell linje. Dette betyr at grovt regnet at fylkeskommunene har samlede utgifter
på over en halv milliard på de 4.378 musikk, dans og drama-elevene, mens staten ikke
bruker mer enn cirka 130 millioner for studenter som alle skal bli profesjonelle utøvende
kunstnere.
Her må nok tilbudet snart utvides, og man må gå ut fra at politikerne som har startet
Musikk, dans og drama også har tenkt på hvordan disse fagstudiene skal følges opp. Men
først bør de kanskje bringe orden i dagens situasjon. Det er ikke akkurat framsynt
politikk å drive Teaterhøgskolen på sparebluss, når en million kroner ville løst alle
problemene. Det bør Trond Giske tenke på nå som han starter som utdanningsminister med
blanke ark og forhåpentligvis lyse og glade fargestifter.
Publisert første gang i Nationen