Tennis og Higgsboson
4. juli 2012
Gressenkemann med kone og datter på Roskilde, og "barnefri" som det heter i 50/50-språk. Minstemann kom likevel over og vi fikk oss en fin tennisøkt, det ble ett sett, der jeg må si meg fornøyd med 4-6, altså i min disfavør. Etterpå ble det selvsagt is. Isen fikk også gå som feiring av dagens lansering av oppdagelsen av Higgsbosonet. Fikk spørsmål fra minstemann, om hvilken fart jeg mente jorda hadde? Jordaksens rotasjon, jordens rotasjon rundt sola, solsystemets rotasjon i galaksen eller galaksens egen fart? Svar skyldig selvsagt, og landet på jordaksens rotasjon (døgnet) og jordens rotasjon rundt sola (året). Jeg henviste til Kant, og mente "das Ding an sich" var mindre viktig enn "das Ding für mich", ergo farten som skaper døgnet og året har størst betydning. Ble mildt overbærende satt på plass, alle de fire faktorene må selvsagt regnes med. Hva med alle de galaktiske asteroidene og kometene utenfor solsystemet, doh!! Higgsbosonet: Kan forøvrig anbefale en nydelig sciencefiction-film der bosonet brukes på totalt uforsvarlig/uvitenskapelig måte: Solaris - som finnes i en George Clooney-versjon (2002) og en Tarkovskij-versjon (1972). Tennisballene lot seg altså i mindre grad styre av mitt ønske om rotasjon og fart, men gøy var det likevel. Super dag altså, og en fin måte å bruke gråværet på. Og jordbær til slutt, der formene nok ikke egner seg hverken til galaktisk eller tennisbasert rotasjon. Og meninga med livet? Ifølge Hitchhiker's Guide to the Galaxy har en maskin regnet ut at det er: 42. Skål og fortsatt fin sommerdag. St1.
Relatert link:
Solaris (2002 film), regissert av Steven Soderberg. Med George Clooney.
Solaris (1972 film), regissert av Andrei Tarkovsky.



Teaternett bringer nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Vi vil også være et forum for debatt om kultur, historie og samfunn i et videre perspektiv. Ønsker du å bidra, ta kontakt. Vår epostadresse: teaternett@teaternett.no