Visuelt sylskarp, etisk dyptloddende
30. september 2012
Hvordan gjøre opp for et mord? Er det mulig? Hvordan få kontroll med, eller i det hele tatt mestre, menneskets umåtelige følelser og våre grenseløse begjær? Er soning, forsoning og tilgivelse mulig? Gir straff mening? Og hva er en meningsfull straff?

I sørkoreanske Kim Ki-duks Vår, sommer høst, vinter... og vår fra 2003 følger vi en liten gutts vei gjennom livet. Han vokser opp hos en vis mester, i et buddhistisk flåtehus på en innsjø i en vakker, men avsidesliggende dal. Hans møter med sine egne livsfaser og verden utenfor blir preget av sterke følelser og sanseinntrykk, og det går også fryktelig galt. Mesteren gir råd, men veiene må gutten finne selv i stadig sterkere grad.

Empati med alt liv
Med nådeløse og uimotståelige bilder måles gjerninger opp mot konsekvenser. Empatien med alt liv er absolutt. En historie med sterke følelsesmessige kontraster fortelles i et rikt og unikt bildespråk forankret i sterke primærelementer som vann, jord, trær, fjell, ild, is. Symboler, bevegelse, musikk og realisme møtes og blandes på en helt særegen måte, også med innslag av sorgmunter humor. Dialogen er uhyre sparsom.

Kim Ki-duk er født 20. desember 1960 i Bonghwa i Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Filmene hans har hatt stor suksess over hele verden, og han regnes for å være den mest anerkjente regissøren fra Sør-Korea.
Han studerte kunst i Paris fra 1990 til 1992. Vår, sommer, høst, vinter... og vår er hans gjennombruddsfilm internasjonalt. Denne har så avgjort en plass på min 1001-filmers liste i alle fall.  St1.
Relatert link:
Kim-Ki-duk, Wikipedia.




Teaternett bringer nyheter fra norsk og internasjonalt teater. Vi vil også være et forum for debatt om kultur, historie og samfunn i et videre perspektiv. Ønsker du å bidra, ta kontakt. Vår epostadresse: teaternett@teaternett.no