Sikkerhet for utøverne er noe av det aller viktigste i scenekampen. Selv om våpnene i
        scenekampen oftest er avrunda/sløva i eggen og i spissen, er de likevel gjenstander av
        stål som kan forårsake smerte og skader. Vi må lære oss rutiner som gjør at vi
        behandler våpnene på en mest mulig sikker og ufarlig måte, og vi må lære oss disse
        rutinene så grundig at vi utfører dem som reflekser (automatisering).Rommet
        foran partners og egen fasade
        De mest sårbare delene av kroppen ligger i fasaden vår: Ansiktet, brystet, magen og
        underlivet. I scenekamp med våpen unngår vi konsekvent angrep mot ansikt og underliv, og
        vi er spesielt oppmerksomme når vi utfører stikk, som er de eneste angrepene vi utfører
        mot bryst og mage.
        Den farligste delen av våpnene er spissen. Bortsett fra når vi utfører stikk,
        forsøker vi generelt å la spissen på våpenet unngå rommet foran partners fasade. 
        Spissen blir spesielt farlig når våpenet vippes eller vendes. Våpenet vippes når
        det går fra tilnærmet loddrett stilling til tilnærmet vannrett stilling eller motsatt.
        Våpenet vendes når det går fra å peke mot venstre til å peke mot høyre eller
        motsatt. Slik vipping og vending må foregå kontrollert og bevisst, og bør foregå i et
        rom som ligger til sides for partners fasade.
        Når vi av og til likevel er nødt til å vippe eller vende våpnene i rommet foran
        partners eller egen fasade må vi tenke oss at det står en loddrett mur som stenger
        gå-retningen foran oss. Vi kan ikke gjennombore denne muren, men må føre våpnene langs
        den. Dette tvinger oss til å utføre vippingen eller vendingen på en slik måte at
        spissen på våpnene ikke beveger seg i dybderetningen (gåretningen,
        fram/tilbake-retningen). Det vil si at når partner beveger seg mot oss, vil han/hun ikke
        være truet av våpenspissen, men vil enten møte et tilnærmet loddrett våpen, eller et
        våpen som ligger tilnærmet vannrett, med spissen pekende ut til siden. 
        (Den generelle forsiktighets-regelen om at våpenspissen ikke skal true rommet foran
        partners fasade har sine unntak, f.eks. når vi utfører pris de fères. I
        scenekamp-grenen smallsword gjelder denne forsiktighetsregelen ikke. Smallsword
        er et våpen som bare kan utføre stikk. Kampene med smallsword utføres derfor nesten
        utelukkende med våpenspissen rettet mot nettopp partners fasade (dog ikke ansikt og
        underliv!). Derfor er også kamp med smallsword en våpengren for viderekomne, for
        scenekombattanter som har en høyt utviklet og sikker våpenførings-teknikk.)
        Avstand
        Det er viktig at vi holder riktig avstand i forhold til partneren vår i en scenekamp.
        Blir avstanden for liten vil faren for at våpnene treffer kroppene bli større, og kampen
        vil se klossete og unaturlig ut. Blir avstanden for stor vil det bli vanskeligere å få
        våpnene til å treffe hverandre, og kampen vil se pinglete og unaturlig ut.
        Dersom A peker med kården sin mot Bs høye senter med helt utstrakt arm, og B kan
        legge en håndsbredde mellom As kårdespiss og sitt eget bryst, er avstanden riktig.